Beskrivning
Innehåll i detta nummer:
Otto Martin Christensen: Temainnledning: Det sublime
Temaintro s 7-19
Klassiker: Gustav Schilling: “Det ophøjede”
Oversat og med introduktion af Christian Kock.
Introduktion s 20-24 · Artikel s 25-29
Thor-Magnus Tangerås: “Tor Ulvens dikt i lys av Longinos – En kvalitativ undersøkelse av den sublime leseopplevelsen.”
Hvordan kan begrepet om det sublime bidra til å forstå en lesers livsendrende leseopplevelse, og hvordan kan kvalitative intervjuer av vanlige lesere gi oss økt innsikt i det sublime? Artikkelen presenterer en single-case undersøkelse av en lesers transformative opplevelse av Tor Ulvens dikt. Tidligere empirisk forskning på livsendrende leseopplevelser har fokusert på udelt positive virkninger og hvordan lesingen hjalp leseren gjennom en krise. Den overveldende leseopplevelsen som snarere ser ut til å utløse en krise, har ikke vært belyst. Tilfellet blir diskutert i lys av to passasjer fra Longinos’ Det opphøyde i litteraturen, hvor begrepene ekplexis og hypsos relateres til psykologisk forskning på akkomodasjon, emosjoner og transformasjonsprosesser. Det argumenteres for at viktige betydninger av disse begrepene har blitt borte i det sublimes virkningshistorie, og at det ekplektiske og det hypsotiske er anvendbare begreper for å forstå en leseopplevelse som var uventet, overveldende og samtidig oppløftende.
Abstract s 4 · Artikel s 31-51.
Øyvind Pålshaugen: “Det sublime er – når? Varige øyeblikk fra lesning av Proust og Solstad“
Opprinnelig en kategori innen retorikken, har begrepet om det sublime tatt form og blitt omdannet i ulike versjoner opp gjennom historien, i ulike typer estetiske og filosofiske diskurser. Det viktigste fellestrekket i de versjoner som har fanget Pålshaugens interesse, dreier seg om det sublime som kategori for en type erfaring som sprenger alle kategorier: det sublime setter vår erfarings- og erkjennelsesevne ut av spill – for et øyeblikk. Diskursen om det sublime i kunsten dreier seg ikke minst om å utforske hva som finner sted i slike øyeblikk. Dette er også tema for denne artikkelen.
Abstract s 5 · Artikel s 52-67.
Arnfinn Åslund: “Adorno som Bjørnson-tolker – Om “Ørneredet” i det negativt sublimes perspektiv“
I sitt posthume verk, Estetisk teori (1970), kritiserer Theodor W. Adorno det sublime slik det ble presentert i tradisjonen fra Kant. Han vil løsrive begrepet fra dets idealistiske arv og dets positive innhold. Ifølge Adorno representerer den sublime rystelsen en erfaring av det rene nærværets negativitet. Subjektet erkjenner seg selv som natur, ikke som ideal størrelse hevet over den. ”Ørneredet” (1859) av den norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson fungerer som eksempel på denne dynamikken. Fortellingen integrerer de sosiale motivene knyttet til utelukkelse og anerkjennelse og relaterer dem til motsetningen mellom natur og kultur. På den måten demonstrerer fortellingen spenningen mellom en tradisjonell, idealistisk versjon av det sublime, og det vi kan kalle en modernistisk eller negativ versjon av det sublime slik vi finner den hos Adorno.
Abstract s 6 · Artikel s 68-88.
Om detta nummer:
- Språk: Norska, danska
- Antal sidor: 96
- ISSN: 1397-0534
- nr 2 2016
.
