Artikelrop: Temanummer: Det sublime

Artikelrop / CFP

Hvilken retorikkfaglig funksjon vil det sublime kunne ha i vår samtid? Har den et spesifikt analytisk potensial som supplerer andre retoriske kategorier? Kan den brukes i retoriske analyser av både skjønnlitteratur og sakprosa? Og hva med bilder og musikk?
Videre: Er det sublime politisk kompromittert av totalitære regimer? Har nåtidsmennesket  mistet evnen til å ta inn over seg sublime, overskridende uttrykk? Hvorledes er det hensiktsmessig å trekke grensene mellom det sublime som retorisk, estetisk, poetologisk og filosofisk kategori?

Deadline

Synopsis innen 1. desember 2014.

Kontakt:
Otto Martin Christensen: Otto.Christensen@hit.no
Ratna Elisabet Kamsvåg: ratnaek@ulrik.uio.no

Annons
Retoriken
Retoriken

Nu finns ett av humanvetenskapernas viktigaste verk för första gången på svenska. Med insiktsfulla och klargörande noter tar översättaren Johanna Akujärvi med läsaren på en resa till det antika ­Grekland, till ­retorikens, ­filosofins och veten­skapernas födelse. 2:a utgåvan 2022. Läs mer...

Introduktion – Aristoteles Retoriken
Introduktion – Aristoteles Retoriken

Aristoteles: ”Retoriken”. Översatt och med inledning av Johanna Akujärvi. Med fyllig introduktion av Janne Lindqvist. 2:a utgåvan, Retorikförlaget 2022. doi: https://doi.org/10.52610/CUDB7074 Introduktionen     Retoriken som retorik Janne Lindqvist Aristoteles Retoriken är den givna utgångspunkten för en stor del av den moderna retoriken och rentav för retorikämnet som sådant – eller så påstås det i Läs mer...

4180
previous arrow
next arrow

 

Artikelropet

Etter temanummeret om etterligning ønsker Rhetorica Scandinavica å sette fokus på en annen kategori med røtter i det klassiske, nemlig det sublime. Også denne kategorien har hatt et disiplinovergripende nedslagsfelt, med en tydelig virkningshistorie innenfor både retorikk, poetikk og estetikk. Fra og med Kant ble den dessuten gitt en filosofisk behandling. I Skandinavia ble den kantianske versjonen aktualisert i en modifisert form på 1980-tallet, i forlengelsen av en fornyet Kant-lesning i Frankrike. Etter dette har det sublime falt noe ut av fokus igjen, og vi mener at det derfor vil være interessant  å undersøke hvordan forskningsmiljøene forholder seg til denne kategorien i dag.

Hvilken retorikkfaglig funksjon vil det sublime kunne ha i vår samtid? Har den et spesifikt analytisk potensial som supplerer andre retoriske kategorier? Kan den brukes i retoriske analyser av både skjønnlitteratur og sakprosa? Og hva med bilder og musikk?
Videre: Er det sublime politisk kompromittert av totalitære regimer? Har nåtidsmennesket  mistet evnen til å ta inn over seg sublime, overskridende uttrykk? Hvorledes er det hensiktsmessig å trekke grensene mellom det sublime som retorisk, estetisk, poetologisk og filosofisk kategori?

Vi inviterer interesserte forskere til å behandle disse og andre spørsmål relatert til det sublime i et temanummer av Rhetorica Scandinavica, med planlagt utgivelse rundt årsskiftet 2015/16.
Både teoretisk, analytisk og historisk orienterte bidrag er velkomne. I første omgang ber vi om innsendelse av synopsis innen 1. desember 2014. Tilbakemelding på innsendte bidrag blir gitt i løpet av januar 2015. Utvalgte bidrag ferdigstilles som komplette artikler innen 1. juni 2015 (i henhold til Rhetorica Scandinavicas skribentguide).
Fagfellebedømmelser og revideringer av artiklene gjøres ferdig innen 1. november 2015.

 

 

Author profile

Lämna ett svar