Start » Rhetorica Scandinavica » Rhetorica Scandinavica Essayer » Rhetorica Scandinavica Konferencerapporter » Argumentation in (Con)Text

Argumentation in (Con)Text

av Knut Ågotnes

Konferanserapport

Argumentation in (Con)Text, Bergen, 4. til 6. januar 2007.

Bibliografiskt

Författare: Knut Ågotnes, professor ved Universietet i Bergen.

Rhetorica Scandinavica 44 (2007), side 76-80.

Annonce

Konferanserapport

Symposiet Argumentation in (Con)Text ble arrangert i Bergen 4. til 6. januar 2007, etter et initiativ fra lærermiljøet ved Akademisk skriving ved Universitetet i Bergen. Akademisk skriving er et førstesemesteremne som fokuserer på analyse av akade­miske tekster som en innfallsvinkel til å kunne mestre akademias tekstsjangere.

Dette miljøet (Randi Brodersen, Fredrik Bråten, Anders Reiersgård, Kolbjørn Slethei, Knut Ågotnes) står også bak boken Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia, som nylig er utkommet på Universitetsforlaget.
På denne bakgrunnen har det vokst fram en forskningsinteresse for strukturen i de tekster som produseres i akademia, for å legge ”våre egne” tekster under lupen. Hvordan ser disse tekstene ut med hensyn til argumentasjon, retorikk, sjangertilhørighet og relasjoner til omgivelsene? Et spesielt viktig – og vanskelig – problem her er forholdet mellom argumentasjon og retorikk i forskningstekster.
Under første del av symposiet var temaet argumentasjon, belyst gjennom uformell logikk, slik Stephen Toulmin, Douglas Walton og andre har utviklet denne, ikke som et rent logisk emne, men som et redskap til å analysere åpen argumentasjon innen ulike kommunikasjonsformer. Professor Douglas Walton, Universitetet i Winnipeg, gikk i sin åpningsforelesning, ”Identifying and Analyzing Arguments in a Text”, gjennom noen av de viktigste forsøk på å ordne den kompleksitet vi finner i slik argumentasjon, ved hjelp avargumentasjonsskjemaer, diagrammer og dialogtypologier.
Ass. Professor Bart Verheij, Universitetet i Groningen, presenterte i ”On the Toulmin Model” en videreutvikling av Toulmins modell for argumentasjonsanalyse. Han viste for eksempel hvordan en gjendrivelse kan settes inn på ulike steder i et resonnement, noe som har ulike implikasjoner. En slik utvidet modell gjør det lettere å foreta en mer presis evaluering av argumentasjon og av funksjonen til hjemler (”teori”).
Professor David Hitchcock, McMaster University, argumenterte i ”On the Generality of Warrants” for at Toulmin har rett når han hevder at ethvert argument forutsetter en generell hjemmel. Dette utelukker ikke at hjemmelen kan brukes med forbehold.
Professor James B. Freeman, The City University of New York, drøftet i ”Warrants, Backing, and Assessing Institutional and Evaluative Connection Adequacy” ulike typer av hjemler. Ulike typer har ulike former for reliabilitet eller troverdighet. Noen kan gis adekvat ryggdekning, for andre er slike forsøk mer problematiske, selv om ulike forsøk på gjendrivelse kan imøtegås.
Den andre delen av symposiet la et retorisk perspektiv til grunn. Professor Christian Kock, Universitetet i København, understreket den retoriske karakteren til deliberativ argumentasjon. Slik argumentasjon har ikke som mål å tilintetgjøre det ene av to konkurrerende synspunkter med sikte på å sitte igjen med sannheten, slik idealet er i akademisk argumentasjon. Målet er heller å vise at ens egne argumenter veier tyngre enn opponentens, samtidig som relevansen til hans argumenter aner­kjennes. Denne type diskurs uttrykker retorikkens vesen.
Førsteamanuensis Jens Elmelund Kjeldsen, Universitetet i Bergen, drøftet i ”Visual Argumentation in Scandinavian Political Advertising” visuell argumentasjon i norsk og dansk politisk reklame. Selv om den retoriske effekten av slik reklame beror på interaksjonen mellom bilde og kontekst og situasjon, kan man se gan­ske skarpt hva som fungerer argumentativt i slik kommunikasjon. Med utgangspunkt i denne typen analyser og støttet av teoretikere som har utviklet et kognitivt perspektiv på argumentasjon, hevdet Kjeldsen at argumentasjon er handlinger, ikke tekster.
Siste del av symposiet handlet om sjanger. Professor Sigmund Ongstad, Høg­skolen i Oslo, presenterte et vidt perspektiv i sitt innlegg (”Argument(s) and/as Utterances, Genre and Context. Or – the Paradoxes of Positioning(s)”). Med ut­gangspunkt i en drøfting av hvordan syntaks, semantikk og pragmatikk relaterer seg til hverandre i ulike kontekster, blir også bildet av det argumentative aspektet i kommunikasjonen komplekst. På den ene siden kan vi si at enhver ytring er et argument, på den andre siden differensierer det kontekstrelaterte sjangermangfoldet ­selve fenomenet argumentasjon.
I tillegg til de nevnte hovedtalerne hadde følgende kortere innlegg:
Eivind Kolflaath, Universitetet i Bergen: ”The Strength of Arguments”
Lars Johnsen, Universitetet i Bergen: ”Probability and Arguments”
Magne Reitan, Universitetet i Trondheim: ”Fallacies and Different Types of Faults”
Knut Ågotnes, Universitetet i Bergen: ”Non-rhetorical Informal Argumentation”
Kjersti Fløttum, Universitetet i Bergen: ”Author Presence and Polyphonic Argumentation in the Genre of the Research Article”
Stipendiat Eva Thue Vold, Universitetet i Bergen: ”Force through Mitigation. Epistemic Modality as an Argumentative Strategy in the Genre of the Research Article”
Stipendiat Sissel Jensen Nefzaoui, Universitetet i Trondheim: ”A comprehensive Model for Academic Texts”
75 personer deltok over 3 dager. Initiativtakerne vil forsøke å få til et nytt sympo­sion i år 2010.

En del av innleggene vil være å finne på http://aic.uib.no/program.php

Latest posts by Knut Ågotnes (see all)

You may also like

Kommentera

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. OK Læs mere