StartRhetorica ScandinavicaRhetorica Scandinavica #40 (2006)

Rhetorica Scandinavica #40 (2006)

kr60,00kr99,00

TEMA: Retorik og antropologi

Ryd
Rabat? Har du Digital adgang Plus – Et halvt år or Digital adgang Plus – Et år så får du 25% rabat.
Log ind hvis du allerede abonnerer.

Varenummer (SKU): 15040 Kategori:

Beskrivelse

Innehåll i detta nummer:


Ida Hydle & Anne Krogstad: Temaintroduksjon: “Antropologiske og retoriske vendinger

Introduktion


Tord Larsen: “Melankoli og retorisk heroisme

Om former for antropologisk gjenstandsdannelse. Artikkelen beskriver den antropologiske gjenstandsdannelse i fire historiske perioder som hver har sine regler for identifikasjon av fagets studiegjenstander og modeller for konstruksjon av gyldige antropologiske tekster. Disse reglene legger premisser for forskjellige former for retorisk heroisme som har det til felles at de springer ut av en melankolsk livsfølelse. Artikkelen identifiserer felles retoriske figurer i antropologien, psykoanalysen og vitenskapshistoriografien, men hevder at slike retoriske analyser i vår tid ofte er del av et anti-retorisk emansipasjonsprosjekt. De siste 50 års tendens til subjektivering av “den primitive” eller “den tradisjonelle” avspeiler endrede relasjoner mellom den antropologiske viter og hans “gjenstand” og bekrefter dermed retorikkens innsikt i erkjennelsens sosiale natur.
Artikel s 8-27


Ingjerd Hoëm: “Er det virkelig bra ‘å få satt ord på det’?

Om tolkningsrammer og resepsjon i et sammenlignende perspektiv. I denne artikkelen stilles spørsmålet om den vestlige retorikktradisjonens vekt på språklige uttrykk: tale og skrift, har ført til en overvekt av studier av visse former for representasjon av agens, og om dette har skjedd til fortrengsel for en oppmerksomhet om alternative former for kommunikasjon av agens, for eksempel ved hjelp av indirekte agens, humor, underkommunikasjon av pronominalformer eller taushet. Forfatteren hevder at denne vektleggingen er et symptom på en eurosentrisme som kommer til syne både i teoretiske perspektiver og i datatilfang. Ved hjelp av lingvistisk og sosialantropologisk materiale innsamlet i den polynesiske delen av Stillehavet, fra øygruppen Tokelau, vises det hvordan et sosialantropologisk sammenlignende perspektiv kan bidra til å synliggjøre lacuner i den vestlige tradisjons tenkning om kommunikativ praksis.
Artikel s 28-39


Anne Krogstad: “Retorikk, prinsipper og trillende terninger

I denne artikkelen analyseres to retoriske strategier i norske valgkampdebatter: selvhevdelser og personangrep. Analysen av politikernes retorikk sammenholdes med politikernes prinsipielle syn på strategisk valgkampkommunikasjon og med journalisters vurderinger av politikernes innsats. Hensikten er ikke å studere hva politikere sier, men hvordan de sier ting, med hvilke begrunnelser, og med hvilken virkning på journalister. Materialmessig dekker studien samtlige av fjernsynets valgkampdebatter i forbindelse med det norske stortingsvalget i 2001, til sammen 41 debatter.
Artikel s 40-61


Ida Hydle: “Om antropologisk forvaltning av språk og dialog

I denne artikkelen drøfter jeg dialogisme og grenser for dialogisme. Utgangspunktet er to møtesteder, i vid betydning, der antropologer studerer antropologers praksiser, inkludert deres “forvaltning av utilgjengelighet”, for å hente et begrep fra Inger Altern1. Det første møtestedet er diskusjonene som oppstod i kjølvannet av Marianne Gullestads bok “Det norske sett med nye øyne”, som ble utgitt i 2002. Det andre møtestedet er mine egne erfaringer fra et konfliktfylt felt noen år tilbake. Reagerer antropologer som “andre folk” når deres språklige praksiser blir studert?.
Artikel s 62-77


Lisbet Holtedahl: “Klovnen som model for kulturformidling

Om betydningen af antropologers selvforståelse. Artiklen behandler formidlingens og forståelsens problem. Den udfordrer det retorisk heroiske i antropologiens kerneaktivitet og mærkevare – det at forstå andre. Er antropologer ”big pretenders”, når det gælder denne retoriske konvention? Hvad sker der, hvis antropologer indfører andre fortællerstilarter, introducerer andre konventioner for systematisk kundskab, for eksempel en Woody Allen-lignende antropologisk klovnefigur, en som famler, snubler og fejler? Påstanden i artiklen er, at antropologer har opnået anerkendelse ikke ved faktisk at forstå andre, men gennem retorikken og ambitionen om at forstå andre. Artiklen illustrerer, hvor farefuldt det kan være, at udfordre etablerede retoriske konventioner indenfor et fag
Artikel s 78-92


Om detta nummer:

  • Språk: Dansk, norsk
  • Antal sidor: 92
  • ISSN: 1397-0534
  • Udkom december 2006

Yderligere information

Vægt0.21 kg
Version

Fysiskt ex, Digitalt ex (pdf)

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. OK Læs mere