Språkets språklighet

Artikkelens første del presenterer og belyser konstitutive sider ved den apofatiske retorikk, en spesiell type retorisk språkbruk med bakgrunn i den apofatiske teologi. I annen del analyseres apofatisk retorikk i Dostoevskijs roman Ynglingen. Det vises hvordan en rekke karakteristiske apofatiske grep inngår i romanens narrative ­strategier og språklige struktur. Videre diskuteres den apofatiske retorikks realisering innenfor romanens visuelle dimensjon (bilde, ikon, fotografi), og den parallelle tematisering av visuell og verbal representasjon. Dostoevskijs iøynefallende spill med språkets “språklighet,” dets begrensninger og forgjengelighet, kombinert med det febrilske fokus på nødvendigheten av tale og samtale, kan leses som en ­moderne respons til den apofatiske teologis grunnleggende apori — den som genererer en apofatisk retorikk