Start » Rhetorica Scandinavica » Rhetorica Scandinavica Essäer » Georg Johannesen om retorikk i syv sitater

Georg Johannesen om retorikk i syv sitater

av Amund Børdahl

Mindeord

Georg Johannesen er død.

Bibliografiskt

Amund Børdahl.

Rhetorica Scandinavica 37 (2006), s 7-8. Se även Jan Lindhardts mindeord

Annonce

Mindeord

“Enhver retoriker vet at budskapet kan være så sant det bare vil: forstås det ikke opphører det å være sannhet”

Øivind Andersen, Jørgen Fafner, Kurt Johannesson,
“Georg Johannesens retorikkforskning,”
i Arnfinn Åslund (red.), Johannesens bok, 1996, side 52.

I. Genrelære
Han laget ordspråk om deres ordbruk, for han fortsatte sin visdomstale om deres språk, som var et delt språk i et likt folk.
2. Egne ord kommer til deg fra en fremmed tunge, som du ikke forstår, derfor forstår du heller ikke hva jeg sier til deg.
3. Når dine to ører hører hva dine to lepper sier, da lytter dine ører i et annet språk enn det språket som dine lepper uttaler.
4. Munnen sa til øret: Jeg forstår deg ikke. Men øret svarte munnen: Heller ikke deg kan jeg forstå, du er ikke av mitt folk, forsvinn, gå ned i din hals.
5. Overleppen er nær nesen, underleppen er nær haken, tennene står enten i overmunnen eller i underkjeven, nær haken eller nær nesen.
6. Hodet har sju åpninger, kroppen har to, ni i alt, alle er åpne, hvert på sitt språk.
7. Hodets sju åpninger er: to nesebor, to øyne, to ører og en munn.
8. Kroppen har to åpninger, begge er der du sitter, en åpning foran og en åpning bak deg på din benk. Den bakerste åpningen i kroppen er en munn, som taler sitt eget språk, den forteller om din fortid, om din mat, om våre eiendommer, og om hva du har gjort for oss. Den forreste åpningen i kroppen er en munn, av to kjønn, hver sin gang, på hvert annet menneske, og taler sitt eget språk, om din framtid, om din tørst, din drikk, og om hva du vil, og om hvor du har lyst til å dra dersom du er en mann, men også om hvor du vil bo dersom du er en kvinne.
9. Hodet har sju åpninger som taler om hva kroppens to åpninger tier om.

II. Genrebevissthet
Genrebevissthet er en forutsetning for genrelæren. Både sender og mottaker må ha felles konvensjoner, regler som tillater rolleavstand og metaspråk i en kode. Lesegenrene er mindre bundet enn de muntlige genrene. Genrebevissthet krever derfor en oppvurdering av det talte ordet. Et halvt tusen år etter boktrykkerkunstens oppfinnelse drives det fortsatt med samtaler, forelesninger og muntlig undervisning.

III. Pedagogikk
Lærersentrert og forskningsrelevant undervisning er god (= ærbar) retorikk i antikk forstand. Elevsentrert motivasjonspedagogikk er pedagogi, dvs. demagogi, rettet mot små gutter og jenter. Enhver selvforglemmende lærer, som ikke lærer noe av sin egen undervisning, er til større skade for sine elever enn til gagn for seg selv. Elev = disippel.

IV. Formidling
Formidling er et ord som ingen forstår og alle tror de forstår. Formidling er ved nærmere ettertanke enten uunngåelig eller umulig. Formidling er et transportord. Kultur- og tradisjonsformidling tenkes analogt med den statsfinansierte transportsektoren. Kommunikasjon er tenkt vei- og brobygging til og fra avsidesliggende tankeområder. Malerier av varm og opplyst asfalt legges vannrett ut i milelange tunneller i dumhetens fjell under uvitenhetens evige snø. Kultur- og tradisjonsformidlerne trenger større, tyngre og mere kraftkrevende kjøretøyer, for eksempel dyrest mulig datamaskiner på universitetene.

V. Historie
Retorikk var et barn av to nederlag: Atens nederlag i krigen mot Sparta (431–404) og republikkens nederlag i kampene mot keiserdømmet på Ciceros tid. Det har ingen hensikt å lære seg retorikk dersom man tror at man lever i et fritt land.
VI. Moral
I G. Kennedys fremstilling av romersk retorikk gjennom 600 år blir Cicero tildelt omlag tredelen av all tekst. En kan si når en taler om Ciceros feil at han gir et stort eksempel på opplysning både i Spinozas og Nietzsches forstand. Nietzsche: OPPLYSNINGENS OPPGAVE ER Å GJØRE FYRSTERS OG STATSMENNS OPPTREDEN TIL BEVISST LØGN FOR DEM. En ærlig politiker er en uopplyst mann. En barbar er en person som tror hvert ord han selv sier. Spinoza: “Bestræbelsen for at bevare sig selv er Dydens første og eneste grundlag” (Etikken, dansk utgave, 1969, 146). Argumenter for stilisert prosa: “I det videnskabelige sprogs upartiskhed har det af-mægtige helt og holdent mistet kraften til at skabe sig et udtryk, og alene det bestående finder sit neutrale tegn” (Horkheimer/Adorno, 1972, 36.) SAKLIG SAKPROSA = usaklig maktretorikk, trusler.

VII. Dannelse
(etter Palladas)
En mann med god utdannelse
skammer seg over sin tunge
Han vet at også munnen er en ræv
Dannelse er: å si lite til få
For kan kan sin retorikk
og vet at han alltid går naken nedentil
og med hodet i en klut

Kommentera

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. OK Læs mere