Ingenting finns

Sofisterna, de första retorikteoretikerna, har inget särskilt gott rykte. Enligt våra uppslagsverk betyder sofism medvetet logiskt felslut. I retoriska handböcker brukar benämningen sofister användas för ett antal retoriskt intresserade lärare och tänkare från antikens Grekland. Det är enligt forskare på området lite oegentligt att tala om sofister, som om det vore någon enhetlig rörelse, vilket de inte var. Men det är ju tacksamt att ha en benämning för de prearistoteliska retoriska tänkarna Läs mer…

Øjets frygt og ærefrygt

Om Helenas pris og modviljen mod retorik og visuelle appeller. Fra begyndelsen er retorikken blevet anklaget for at være en lære om effektiv og uredelig manipulation. Især har appeller til følelserne og sanserne været kritiseret, og da særlig appeller til øjet. Gennem historien er visuel retorik blevet betragtet som specielt ­problematisk, fordi den opfattes som stærkere og mere manipulatorisk end andre retoriske appeller. I denne artikel redegør Kjeldsen for ligheder i kritikken mod retorik og visuel kommunikation. Han beskriver dikotomier som gennem tiden har forbundet både verbal og visuel retorik med emotionelle appeller, over­fladisk æstetisk form, ubevidst påvirkning, magtesløs modtager og magtfuld ytring. Artiklen viser, hvordan sådanne dikotomier, og (over)troen på veltalenhedens og det visuelles magt, allerede findes i Gorgias’ Helenas pris – lovtalen som rummer de første kendte teoretiseringer over veltalenhedens og det visuelles magt

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Technê som retorisk og filosofisk verktøy

I Platons dialog Gorgias bruker Sokrates technê-begrepet som verktøy i en retorisk-filosofisk gjendrivelsesstrategi. Denne anvendelsen av technê-begrepet henger nøye sammen med at paradigmet Sokrates anvender for filosofien også er technê. Konsekvensen av dette paradigmet er at den gode retorikeren (det vil si filosofen) skal kunne produsere dygdige borgere med samme forutsigbarhet og kontroll som skipsbyggeren produserer gode skip. Spørsmålet er om Sokrates’ anvendelse av technê-analogien som mønster og ideal er en hybris. Hva betyr det at Platon ikke lar Sokrates lykkes med hverken å overbevise eller gjendrive Kallikles i en dialog hvor det eksplisitte tema er retorikken?

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…