Mens begrepet historie viser til fortellinger om fortiden, viser historiedidaktikk til hvordan mennesker samhandler med fortellinger om fortiden og med hvilke konsekvenser. Didaktikken kommer til utrykk gjennom et stort mangfold tekster fra papirtekst til film, hypertekst, fysiske minnesmerker og personlige minner. Tekstene kan innebære komplekse samspill mellom nåtid, fortid og fremtid og mellom lesere, fortellere…
This paper charts a course through Kenneth Burke’s extensive body of works by focusing on his rhetorically inflected theory of social criticism. It progresses from Burke’s ideas about symbolic action and dramatism to a discussion of identification. It features Burke’s definition of man, his treatment of the victimage ritual, and his notion of the comic…
Dramatisme var et nøglebegreb for Kenneth Burke og hans sprogforståelse. Hvis vi lærer at læse vores egne og andres sproglige dramaer, bliver vi både bedre kommunikatører og bedre mennesker.
Studiet av retoriska yttringar och övertygande medel, det vi kallar för retorikanalys eller ”rhetorical criticism”, syftar i första hand till att undersöka och kritiskt granska explicita yttringar hos aktörer i retoriska situationer: argument, stilistiska grepp, visuella budskap etc. Det kan också syfta till att därutöver kartlägga en mera implicit, outtalad och svåråtkomlig nivå av…
Förförelse som tema har (för)följt retoriken sedan antiken – typisk som en bild av renodlad instrumentalism, ett övertalande som bara tjänar retorikerns mål. I denna artikel är förhållandet mellan förförelse och retorik återigen i fokus men ändamålet är att belysa Burkes retoriksyn med förförelsen som paradigm.
I 1939 udkom Hitlers ‘Mein Kampf’ i Amerika. Kenneth Burke tog bogen som en foræring til at analysere og gennemskue den nazistiske retorik, i modsætning til samtidens forargede kommentarer. Artiklen en en grundig gennemgang af de virkemidler og den strategi, Hitler brugte som ‘medicin’ for en frustreret og splittet tysk nationalisme; en ‘medicin’ der på…