En medieprovokatør bliver til: Personakonstruktioner og -transformationer i Eva Selsings retorik

Med begrebet medieprovokatør, en personificering af Olivier Driessens’ begreb medieprovokation, peger vi på debattører, der i kraft af provo­kerende retorik og cirkulation på sociale medier opnår en prominent taleposition i traditionelle, journalistiske massemedier. I en nærlæsning af tre udvalgte tekster af Eva Selsing, som vi opfatter som en paradigmatisk case, viser vi, hvordan Selsing konstruerer og transformerer sin provo­kerende persona på tværs af journalistiske genrer og dermed etablerer sig som medieprovokatør i et hybridt mediesystem. På den baggrund disku­terer vi, hvordan provokerende stil kan fungere som en katalysator for retorisk handlekraft for medieprovokatører, de medier, de arbejder for, og potentielt den bredere offentlighed. Offentlighedens handlekraft er dog, som vi ser det, afhængig af, at publicistiske medier ikke blot tilbyder medieprovokatører en platform og bestyrker provokatørernes selv­iscenesættelse; publicistiske massemedier må også tage ansvar for og ­spille en aktiv rolle som kuratorer af den debat, der opstår i kølvandet på medie­provokatørernes retorik

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Giv stemmen sexappeal

Nogle stemmer fanger øret med det samme, smyger sig langs huden og får det til at kilde steder vi ikke har kontrol over. Vi forestiller os let at den kvindelige radiovært der taler blidt og blødt i mikrofonen, har en lige så blid og blød krop. Kort sagt: Vi tænder på stemmer. Läs mer…

Vis mig din persona – og jeg ved intet om hvem du virkelig er

Tænk hvis du selv kunne vælge hvordan andre opfatter dig; den overskudsagtige mor, den kreative kæreste, den innovative medarbejder. Strategisk selvfremstilling er afgørende for at få succes. Og derfor omgiver den dig ligegyldigt om du ser tv, går på Facebook eller læser denne artikel. Läs mer…

Filmanmeldelsens retorikk

Personlig ethos, institusjonell ethos og persona. Roger Cherry plasserte i sin tid den litterært konstruerte ­persona og det utenomtekstlige ethos som to forbundne, men uavhengige punkter på samme linje. Imidlertid vokser ethos frem fra både personlige og institusjonelle kilder, mens persona må fungere i forhold til en ­sosialt og institusjonelt bestemt sjanger. En analyse av et korpus av norske filmanmeldelser viser at persona under visse forutsetninger er under anmelderens kontroll, mens ethos er langt vanskeligere å kontrollere på grunn av den institusjonelle komponenten. De to begrepene er dermed vanskelige å plassere på samme linje; et sterkere skille mellom personlig og institusjonell ethos er nødvendig

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Persson vs Persbrandt. Roller och persona

Retorisk mask. För att framstå såsom man önskar, och för att lyckas i sina sociala roller kan man ta hjälp av personan som väljs utifrån vad situationen kräver – vad som är det mest passande. Detta är något som både politikern och skådespelaren använder sig av. Det är med personan de förstärker sitt ethos. Vad förenar och skiljer dem åt när de använder persona och roller? Läs mer…

”Den som ej äger en lätt gång måste öva sig”

Uniformer har sitt eget tilltal. Förutom yrkestillhörighet meddelar de positionen inom yrket och bärarens relation till andra grupper. Betraktar man de uniforma yrkeskläderna som visuell retorik kan man applicera den klassiska retorikens primära begrepp på dem: ethos, pathos och logos, och studera hur retorikens former anpassas till den samhälleliga kontexten. I den här uppsatsen granskas den traditionella sjuksköterskedräktens färger, plagg, attribut och föreskrivna rörelsemönster ur ett retoriskt perspektiv med tyngdpunkt på kön och karaktär hos sjuksköterskans persona

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Står på en alptopp

Ironiska reseskildringar. I tidningarnas rese­bilagor beskriver man sig själv hellre som en klumpig dumbom än som en kompetent utsänd. Två journalister har rapporterat till den tyska veckotidningen Die Zeit från var sitt berg där ­själv­ironin förlorar balansen och informationen förloras för den goda semesterstämningens skull Läs mer…

Reporteren og hans persona

Journalisten, der skriver reportager i jeg-form, stiller sig gerne selvironisk an, idet han åbenlyst ­former sin persona og lader et stiliseret alter ego føre ordet. Gennem en sammenlignende analyse af to personlige reportager – en dansk dagbladsartikel fra nyere tid og en amerikansk new journalism-klassiker fra 1970 – giver forfatteren af denne artikel et bud på, hvornår en skribents ironiske ­håndtering af sin persona fungerer som bekræftende epideiktik og uforpligtende underholdning, og hvornår den til gengæld kan få uventet kraft som retorisk strategi i kategorien radikal, forandringsrettet epideiktik

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Den andre persona

Den amerikanske retorikeren Edwin Black mener at retorikk er moralske handlinger som kan dømmes ut fra moralske prinsipper. Ethvert idiom forutsetter en ideologi, og enhver diskurs forutsetter en leser med en viss karakter. Black analyserer John Birch Society’s bruk av metaforen ’kommunismen som kreftsvulst’, og er nådeløs i sin dom over deres ­politiske retorikk. Oversatt til norsk av Lars Nyre, introduksjon ved Lisa Storm Villadsen Läs mer…

Den offentliga kvinnan

Finns det en retorik som är speciell för kvinnor? Utan tvekan finns det kvinnliga talare, även om de sällan har uppmärksammats i retorikhistorien. Ellen Key, Kata Dalström, Selma Lagerlöf är tre talarinnor vid sekelskiftet. Här presenteras de i en artikel av docent Brigitte Mral som beskriver paralleller och skillnader i kvinnors sätt att framträda offentligt. Hon gör det utifrån tanken om kvinnors strategiska val av persona i olika talarsituationer.

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…