Start » Rhetorica Scandinavica » Rhetorica Scandinavica Essäer » Rhetorica temaintroduktioner » Virksomhetsretorikk: Betingelser og effekter

Virksomhetsretorikk: Betingelser og effekter

av Øyvind Ihlen

Intro: Virksomhetsretorikk

Virksomhetsretorikk , temanummer av Rhetorica Scandinavica, nr 77 (2018)

Bibliografiskt

Øyvind Ihlen er professor i journalistikk ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Jonas Gabrielsen er lektor i retorikk ved Institut for Kommunikation og Humanistisk Videnskab, Roskilde Universitet.

Lena Lid Falkman er assosiert forsker ved Arts of Business and Culture, Handelshögskolan i Stockholm, og ved Leadership Learning Research Center, Florida State University.

Annonce

Rhetorica Scandinavica, nr 77 (2018), s 7-21

Introduktionen

Hva slags retorikk bruker virksomheter? Hva slags retorikk bør de bruke? Paradoksalt nok er det vanskelig å finne svar på disse spørsmålene dersom en kikker i fagtidsskriftene om retorikk. Feltet er i det hele tatt diffust, men dersom en orienterer seg i tilstøtende fagområder som strategisk kommunikasjon, ledelse, og organisasjonsteori, finner man en del bidrag. I denne artikkelen presenterer vi et riss over det som finnes, og diskuterer betingelsene og utviklingsmulighetene for virksomhetsretorikk mer generelt.

Ordet ”virksomhetsretorikk” slik vi har definert det her betegner retorikken til ulike kommersielle foretak. Betegnelsen tar opp i seg det som kalles ”organizational rhetoric” samt ulike tilnærminger til strategisk kommunikasjon hos organisasjoner, ofte bedrifter.[1] I organisasjonsteori heter det gjerne at organisasjoner er et produkt av kollektive anstrengelser for å oppnå noe som enkeltindivider ikke ville klare å oppnå på egenhånd. Organisasjoner har gjerne en gjenkjennbar og en viss varig form, for eksempel noen strukturelle komponenter (hierarki, rollefordeling/spesialisering, prosedyrer) og prosesser (koordinering, kontroll, belønning).[2] I denne artikkelen beskriver vi nærmere noe av det som finnes av retoriske studier av dette fenomenet, uten at vi på noen måte vil hevde dette er en uttømmende oversikt. Vi presenterer derimot enkelte nedslag som eksempler på både hva virksomhetsretorikk kan være og hvor det etter vår oppfatning trengs mer forskning. Vi er opptatt av å byde inn framfor å hegne inn.

Virksomhetsretorikk som felt

Et hovedpoeng for oss er at det trengs en egen tilnærming til virksomhetsretorikk. At det nettopp er virksomheter som kommuniserer byr på både utfordringer og muligheter som retorikere kan fokusere på for å bidra til en bedre forståelse av så vel vilkår som effekter av denne kommunikasjonsformen. Generelt har retorikere vært lite opptatt av dette, noe vi betegner som en unnlatelsessynd, slik det også har vært anført i spaltene til Rhetorica Scandinavica tidligere.[3] Ser en nemlig på hva som er publisert i sentrale tidsskrift som for eksempel Quarterly Journal of Speech, Rhetoric and Public Affairs, Rhetoric Review, eller Rhetoric Society Quarterly, er det lite fokus på den strategiske kommunikasjonen til virksomheter. På 1980-tallet var det en viss interesse for sosiale bevegelser, men da dreide diskusjonen seg først og fremst om hva som kan defineres som sosiale bevegelser og hvilken rolle retorikk har i konstituering av slike bevegelser.[4] I all hovedsak har imidlertid retorikkforskning hatt fokus på andre tema, et inntrykk som også bekreftes av å se på de sentrale håndbøkene som finnes.[5]

Faktisk er det slik at dersom en søker på ”organizational rhetoric” i Google Books, dukker det bare opp tre treff for bøker som inkluderer dette i tittelen, en lærebok (Organizational Rhetoric: Situations and Strategies),[6] en monografi (Organizational Rhetoric: Strategies of Resistance and Domination),[7] og en håndbok (Handbook of Organizational Rhetoric and Communication).[8]

I den sistnevnte håndboka framgår det at selve om retorikkfeltet ikke har vært synderlig interessert, så diskuteres virksomhetsretorikk innen fagfelt som organisasjonskommunikasjon, strategisk kommunikasjon (eller ’public relations’), markedsføring, samt ledelses- og organisasjonsteori. Blant ledelsesforskere ved Esade Business School i Barcelona har de arrangert konferansen RNMR, Rhetoric and Narratives in Management Research sju ganger. Da er det forskere innen ledelse (‘management’) som vender seg til retorikk, snarere enn det motsatte. Det er altså mot slike felt en må se dersom en vil forstå de spesielle forutsetningene for virksomhetsretorikk.

I 2015 var det hele 69 selskap på lista over verdens 100 største økonomiske enheter.[9] Gitt den sentrale posisjonen som virksomheter har i samfunnet er det da lett å argumentere for at det trengs mer forskning, slik det også er påpekt tidligere.[10] Retorikk trengs for å forklare hvordan virksomheter jobber strategisk med å framstille seg selv, ikke bare som en form for markedsføring, men også med tanke på identitet og virksomhetens kjerne.[11] Virksomheter forsøker å påvirke hvordan vi skal forstå verden. Strategisk kommunikasjon brukes for eksempel for å få virksomheter til å framstå som legitime og miljøvennlige samfunnsaktører, og for å oppnå fordelaktig mediedekning. Som Charles Conrad har undret i forbindelse med finanskrisen og redningsaksjonen for de amerikanske bankene: “Why do governments spend trillions to aid corporations in spite of intense opposition by the vast majority of their citizens?”[12] En eller annen type retorikk har ledsaget slike avgjørelser for å posisjonere dem som rettferdige og fordelaktige.

Men også innen andre fagområder enn de nevnte finnes det innsikter som er verdifulle for å forstå virksomheters retorikk, også dersom en ser på felt som i utgangspunktet ikke kaller seg retoriske. Bidrag i tidsskriftet Journal of Organizational Change Management gir for eksempel også organisasjonsretoriske bidrag.[13] Feltet er komplekst, på grunn av de mange relasjonene innad: Forholdet mellom virksomheter og offentlighet, forholdet mellom ledere og medarbeidere, forholdet mellom leder og organisasjonskultur, forholdet mellom næringsliv og det politiske liv, også videre.

Utfordringer og muligheter

Vestlig retorikk har vært forsøkt periodisert på ulike måter, blant annet av Douglas Ehninger.[14] Ifølge Ehninger var man i antikken orientert mot effektivitet, det grammatiske og kategorisering. I det attende århundre fikk man en psykologisert retorikk med en epistemologisk basis; og så etterhvert den moderne sosiologiske retorikken som har som formål å forstå og forbedre menneskelige forhold.[15] Richard E. Crable har lanserte ideen om organisasjoners retorikk som et fjerde system og argumenterte med at dette fjerde systemet dreier fokus mot retoren og vektlegger den ontologiske dimensjonen som “organizational beings”.[16]

Unseen, often unknown, organizations are the true rhetor of the latter half of the twentieth century. In a kind of ”sleight of hand,” spokespeople ”represent” those organized interests to audiences who–ironically–have their own multidimensional organizational affiliations. To ignore this is to assess rhetoric and organizations as they might have been in a simpler time. But to understand this is to understand rhetoric as it has evolved into a fourth great system.[17]

Bakgrunnen for dette prosjektet er at en ønsker å gjøre rede for organisasjoners kommunikasjon ved ta hensyn til en ny kompleksitet. Selvsagt kan en stille spørsmål om det progressive historiesyn som ligger til grunn her, og en kan peke på at virksomheters retorikk tross alt ikke er forskjellig fra retorikken til enkelt retorer.[18] I en tidligere artikkel i Rhetorica Scandinavica[19]er det imidlertid pekt på for eksempel hvordan ethosbygging og analyse fortoner seg annerledes for en virksomhet. Videre er virksomheter gjerne stilt overfor et større og mer sammensatt publikum. Dette gir både utfordringer og muligheter. I konklusjonskapittelet til Handbook of Organizational Rhetoric and Communication listes det opp følgende konklusjoner:[20]

Virksomhetsretorikk går forbi det instrumentelle: En retorikk for virksomheter må ta opp i seg nyere retorisk teori som forlater et instrumentelt og mekanistisk, enveis perspektiv om effektivitet. Klarest kommer dette til uttrykk i de arbeidene som tar for seg retorikk som en form for identifikasjon.[21] Virksomhetsretorikk må dreie seg om å studere hvordan virksomheter skaper retoriske situasjoner i konkrete tilfeller og også på det sosiale og kulturelle nivået. Her kan en trekke inn perspektiver fra kritisk teori og fra studier av makt.[22] Virksomhetsretorikk kan brukes til å studere klasseforskjeller, økonomiske forskjeller, politisk stil, ideologiproduksjon, globalisering, demokrati, samt meninger om så vel teknologi som miljø. Samtidig er det klart at virksomhetsretorikk også kan by på praktiske råd om hvordan virksomheter skal lage overbevisende tekster eller anvende visse retoriske figurer. Stasisteori kan bistå i krisesituasjoner ved å avdekke syllogistiske strukturer og inviterer til en gjennomtenkning av argumenter og motargumenter. Virksomhetsretorikk er altså både om rhetorica utens og rhetorica docens, både om retorisk praksis og teori.

 

Virksomhetsretorikk er konstituerende: Det konstituerende effekten av retorikk er også noe som virksomhetsretorikk bør ta inn over seg. Teoretikere har hatt fokus på hvordan slik retorikk kan skape tillit, sosial anerkjennelse og koordinere interesser. Retorikk konstituerer også identitet. Menneskers inntrykk av og relasjoner til omgivelsene formes gjennom retorikk. Retorikk er derfor både aktiv og reaktiv.[23] Retorikk gjennomsyrer dagligtalen gjennom vår bruk av metaforer, synekdoker, og myter.

Virksomhetsretorikk er politisk: Av det overstående følger det også at virksomheter gjør ting med symboler. Gjennom å skape mening blir virksomhetsretorikk også politisk. Et slikt eksempel er virksomheters bruk av ideografer: ved å bygge på vidt aksepterte kulturelle verdier kan en ideograf fange opp og uttrykke en politisk ide i et enkelt ord eller en frase.[24] Ideografer finnes og utnyttes av virksomheter, og likner slik på myter som er med på å gjøre noen sosiale forhold ”naturlig”.[25] Et kan godt argumentere for at retorikk er selve essensen i en virksomhets forhold til sine omgivelser.[26] Et fokus på det politiske minner oss likevel om at diskurs er ikke alt som teller. Slik Dana Cloud har poengtert slippes det bomber selv om kritikere ikke er tilstede for å se eksplosjonen.[27]

Virksomhetsretorikk dreier seg om forhandling, konflikt og dialog: Selv om forestillingen om en magisk kule (en ’silver bullet’) fortsatt finnes, vil de fleste retorikere være enige i at retorikk dreier seg om forhandling om mening og at retoriske strategier må vokse fram underveis i prosesser, framfor å være definitive. Ideografer, myter og retoriske figurer kan nok bidra til å strukturere ideer for publikum, men utfallet av kommunikasjonssituasjoner betinges av en hel rekke ulike faktorer.[28] Publikum er aktivt[29] og praksiser som for eksempel ’corporate social responsibility’ (CSR) er noe som innføres av virksomheter for å få anledning til å fortsette sin virksomhet.[30] Den politiske dimensjonen impliserer også at det er konflikt om interesser og verdier. Dermed må virksomhetsretorikk forhold seg til dialog, så vel som konflikt. Den grunnleggende retoriske situasjonen kjennetegnes av samarbeid og konflikt, samling og separasjon, ”vi” og ”dem”, slik beskrevet av Kenneth Burke.[31] Et ideal som er holdt fram for virksomheter i denne sammenhengen er at de bør bidra til å skape retoriske rom der det er plass til at interesser kan brynes mot hverandre og at deltakerne anerkjenner at deltakelse har noe positivt ved seg.[32] Teoretikere har også pekt på hvordan tanken om retorisk medborgerskap[33] kan omsettes til virksomheters sfære.[34] Virksomheter må konstant vurdere hvordan de skal kommunisere med omverden. I denne forbindelse har de både rettigheter og forpliktelser. Dialog i sosiale medier er for eksempel en måte å utøve retorisk medborgerskap på.

Denne typen opplisting kan saktens oppfattes som mente å skulle begrense feltet og gi forrang til visse tilnærminger framfor andre, for eksempel den dialogiske over instrumentelle oppgaver. Her skal vi straks poengtere at i tråd med vår innledende programerklæring så mener vi vår oppgave heller er å avdekke og skape forståelse, selv om enkelte av oss er uenig i visse innganger. En kan argumentere med at det er noe uretorisk ved å anlegge universelle normer for gode produkter, for så vel forskning som praktisk kommunikasjon. Det går også an å argumentere med at det er situasjonen som vil måtte avgjøre hva som er det rette å gjøre og hva som er den beste forskningstilnærmingen. La oss derfor nå presentere et knippe utvalgte områder der vi mener det trengs mer forskning.

Hva kan taler lære oss om virksomhetsretorikk?

Allerede i 1948 poengterte S. C. Allyn i en artikkel i Quarterly Journal of Speech, at taler spiller en sentral rolle i moderne virksomheter.[35] Allyn utpekte en rekke virksomhetsrelevante talesituasjoner, og fra både Allyns tekst og liknende bidrag, fremgår det, at taler manifesterer seg på andre måter i en virksomhetskontekst, men at de ikke desto mindre spiller en sentral rolle i organisasjoner.[36] Denne påstanden er senere blitt både gjentatt, utfoldet og underbygget empirisk – både innenfor rammene av retorisk forskning og ledelsesforskning.[37]

Et aktør- og personorientert perspektiv dominerer i en rekke av studiene som fokuserer på taler i en virksomhetskontekst. Eksempelvis ethos-studier av CEO-taler, hvor det blant annet avdekkes hvordan virksomhetskonteksten kaller på et eget register av ethosdyder, samt hvordan en funksjon ved ledertaler er å konstituere lederskapet.[38] Også forskningen om karisma må nevnes i denne sammenhengen: Karismaforskningen utgjør en sentral møteplass for retorikk og ledelse, og i flere av karismastudiene ligger det et eksplisitt fokus på talen som sjanger.[39]

I andre studier som har fokus på talens rolle i virksomheter, er det i høyere grad et organisasjonsperspektiv som dominerer. Det være seg i forbindelse med forandringsprosesser, hvor taler utpekes som et viktig grep for å skape tilslutning.[40] Eller et fokus på relasjonen mellom ledertaler og organisasjonskultur, hvor talen trekkes i retning av en organisasjonsteoretisk forståelsesramme. Gabrielsen og Mouton argumenterer således for, at ledertaler kan studeres som kulturelle innleiringsmekanismer, på linje med de materielle innleiringsmekanismer som det typisk fokuseres på i organisasjonsteorien.[41]

Det er ikke noen av artiklene i dette temanummeret som analyserer virksomheters taler eksplisitt. Derfor presenterer vi denne invitasjonen: Den gamle retoriske sjanger – taler – er en sentral bestanddel i virksomhetsretorikk. Som det framgår over, gir studier av virksomheters taler oss ikke bare innblikk i taler som retorisk sjanger; de gir oss også innblikk i en rekke ledelses- og organisasjonsteoretiske forhold, slik som karisma og organisasjonskultur.

Virksomheters retoriske situasjon

Ihlen har i mange sammenhenger trukket fram nytten som Bitzers begrep om den retoriske situasjon gir.[42] Ved å analysere det retoriske problemet, publikum, føringer, men også muligheter i situasjoner, vil det være mulig å si noe om hvorfor en retorisk strategi ble utformet på den ene eller andre måten. Eller hvordan en retorisk strategi kunne vært utformet. Retorisk teori har analytiske redskap for å forstå og kritisere for eksempel teknisk rasjonalitet eller forming av konsensus,[43] men også redskap for å forstå mer mikroorienterte maktkonfigurasjoner, som hvorfor en kommunikasjonsstrategi lykkes eller ikke i en spesifikk konfliktsituasjon. Her kan en for eksempel studere identifikasjonsstrategier og pathosbruk blant immigrasjonsaktivister, og se deres retorikk opp mot embetsverket som er bundet av en byråkratisk ethos.[44] Kobles dette med en analyse av mediedekning og politiske avgjørelser kan en få en bedre forståelse av utfall i konkrete immigrasjonssaker. Dette kan i sin tur diskutere i lys av makt, interesser og verdier.

Begrepet om den retoriske situasjon kan benyttes på ulike arketypiske situasjoner som virksomheter befinner seg i, for eksempel kriser eller behovet en bedrift har for å framstå samfunnsansvarlig. Begge deler er utforsket i litteraturen og har gitt opphav til typologier over ulike strategier.[45] Her er det imidlertid rom for mer utforskning, særlig dersom en kan ta vare på det komplekse dialektiske forholdet mellom handling, handlekraft, og struktur, altså det situasjonelle.   

Virksomhetsretorikk som (retorisk) ledelse

Der det finnes virksomheter finnes det ledere, og der hvor det er ledere finnes det retorikk. Det er i det minste det bildet som tegnes i en rekke av de forskningsbidragene som innskriver seg i den kvalitativt og humanistisk orienterte delen av ledelsesfeltet, hvor Smircich og Morgans artikkel fra 1982 er blant de viktigste bidragene. De skriver:

Leadership is realized in the process whereby one or more individuals succeeds in attempting to frame and define the reality of others […] leadership involves a process of defining reality in ways that are sensible to the led.[46]

Hvor ledelse i tidligere tider primært dreide seg om lederens karakter, hans/hennes egenskaper, lederstil og situasjonelt lederskap, gjør Smircich og Morgan ledelse til en diskursiv aktivitet. [47] Dermed blir en rekke av de retoriske fokuspunktene, også til fokuspunkter i ledelsesforskningen: Meningsskaping, italesettelse, definering, framing etc.[48]

Smircich og Morgan går ikke selv så langt som til å klassifisere ledelse som en retorisk aktivitet. Det gjør til gjengjeld en rekke av de ledelsesforskere som bygger videre på Smircich og Morgan: Eksempelvis Jay A. Conger, som utpeker medarbeidermotivasjonsomden moderne leders viktigste oppgave, og som på denne konto italesetter den moderne leder som retoriker som leder via en rekke språklige grep.[49] Det samme er tilfellet hos Rebecca J. Lowenhaupt, som etterlyser en retorisk vending i ledelsesforskningen. En stor del av de forandringer ledere initierer, initieres og implementeres jo nettopp med diskursive og persuasive midler. Dette bør derfor være viktige fokusområder i ledelsesforskningen.[50] Gjennom det seneste århundre hvor ledelse er blitt studert vitenskapelig, har feltet vokst seg både stort og mangfoldig. Men uansett retning og tilgang, synes det å stå klart, at ledelse omhandler innflytelse, og at det dermed finnes et slektskap med retorikken og dennes fokus på overbevisning.[51]

I et av temanummerets artikler – artikkelen til Øyvind Ihlen og Einar Lie – adresseres forholdet mellom virksomhetsretorikk og ledelse, idet rationaler for lederlønn analyseres topisk. Også på dette område er flere bidrag imidlertid kjærkomne, herunder bidrag hvor retoriske studier berikes av innsikter fra ledelsesforskningen: Som det fremgår av ovenstående, trekker deler av det moderne ledelsesfeltet på retorisk tenkning, men inspirasjonen synes i mindre grad å gå den andre veien. Både emner som situasjon, troverdighet, narrativer og retorisk lederskap har imidlertid pendanter i ledelsesforskningen, og kan som sådan belyse dem på nye måter og invitere til tverrfaglig diskusjon.

Det finns flere forhold i feltet mellom virksomheten og lederen der retorisk teori kan være forløsende og forklarende. Med uttrykket ”lederskapets romantisering” menes for eksempel at enkeltledere tilskrives alt for stor betydning.[52] Bør og kan kompliserende hendelsesforløp som partiers valgresultat og foretaks økonomiske vekst alltid bero på enkeltlederes handlinger eller person? Likevel har mediene og ansatte interesse for lederen. Det finnes få eksempler på politiske partier eller foretak som står uten en leder. En virksomhets leder er dessuten en nødvendig synekdoke – delen som får representere helheten, for at det skal bli mer forståelig. Her finnes det et behov for og et rom for mange flere studier. Hva hender for eksempel med en virksomhets retorikk når en leder byttes ut eller kommuniserer andre budskap enn virksomheten?

Bidragene i dette spesialnummeret

Dette spesialnummeret inkluderer tre artikler som har ulike innganger og som viser ulike områder som virksomhetsretorikk kan bidra til organisasjon- og ledelsesforskning mer generelt. De to første artiklene tar begge utgangspunkt i det mye studerte feltet kriseretorikk. Begge artiklene gir imidlertid bidrag som går utover den tradisjonelle typologiseringen av retorisk forsvarsstrategier ved å peke på betydningen av henholdsvis kontekst og retorikkens konstituerende kraft.

I Elisabeth Hoff-Clausens artikkel, ”When everything is NOT awesome: Aktivisme, anklager og krisen som kontekst”, vises det hvordan en kampanje og en video fra Greenpeace tvinger Lego til å stoppe sitt samarbeid med Shell. Den korte videoen får en million mennesker til å engasjere seg og protestere mot Shell via Lego. Det spennende med denne artikkelen er hvordan krisen blir en retorisk kontekst som kan bidra til å forklare videoens gjennomslagskraft. På dette viset går artikkelen fra tradisjonell kriseretorikk slik den ofte anvendes, over til å studere kommunikasjonen i en krise. Dette gir et tydelig bidrag til virksomhetsretorikkens område spesifikt og retorikkens område mer generelt.

Rasmus Kjærgaard Rasmussens artikkel, ”Krisekommunikation som model for virksomhedsretorik? Forslag til en teori om retorisk konstituerede kriser og organisationer”, dreier seg også om krisekommunikasjon, og peker dessuten på den samme casen som artikkelen til Hoff-Clausen. Den tradisjonelle forskningen om krisekommunikasjon kritiseres her for å forholde seg til kriser som fenomen, snarere enn som kommunikative og retoriske prosesser. Rasmussen argumenterer for at retorikkens potensial ikke har kommet til sin rett innen forskningen om kriseretorikk, på tross av mange års studier. Her vil Rasmussen også hente inn begrepet framing. Han mener at virksomhetens respons i kriser oppstår i de interne framingprosessene sammen med og samtidig med de eksterne organiseringsprosessene. Forfatteren velger en konstituerende ansats og viser hvordan handling og tale verken kan eller bør skilles ad. Dette perspektivet kan brukes til å utvikle kriseretorikkens teorier og forståelse.

Artikkelen til Øyvind  Ihlen og Einar Lie, ”Debatt om lederlønn i egalitære mediesamfunn: Topikk for virksomhetsretorikk”, om topikken i den offentlige debatt om lederlønn illustrerer hvordan retorisk analyse kan bidra til forståelse av verdivurdering og betydningen av kultur i denne sammenhengen. I dette tilfellet et doxa som består av egalitære verdier i den norske konteksten og som påvirker en bedrifts økonomiske forehavender. I forlengelsen av dette er det interessant å trekke fram resultatet av den kulturelle konteksten. Det meste av tenkningen om organisasjoner og ledere, både innen akademisk forskning og populære narrativer, er amerikansk. Historier om så vel Richard Branson, Steve Jobs, Bill Gates, som Apple, HP og Walmart spres verden over. Verdiene som kommer til uttrykk i disse narrativene er imidlertid gjerne amerikanske og kan ikke oversettes direkte til en skandinavisk kontekst. Derfor er det viktig at vi i de skandinaviske landene forsker nettopp på case fra vår egen kontekst, og også om andre kulturers uttrykk med nasjonale endoxa i bakhodet.

Konklusjon

Over har vi altså gitt et riss over virksomhetsretorikk – hva det er og hva det kan være. Uten retorikk kan vi ikke organisere oss. Og uten organisasjoner overlever vi ikke. Men vi trenger også en forståelse av hva virksomhetsretorikk gjør for og med oss. Gitt den sentrale samfunnsposisjonen til virksomheter er klisjeavslutningen ”her trengs mer forskning” sjelden mer treffende.

Litteraturliste

Allyn, S. C. “Speech and Leadership in Business.” Quarterly Journal of Speech 34, nr. 1(1948): 36-39.

Baccarani, Claudio, og Angelo Bonfanti. ”Effective Public Speaking: A Conceptual Framework in the Corporate-Communication Field. Corporate Communications 20, nr. 3 (2015): 375-390.

Beason, Larry. “Strategies for Establishing an Effective Persona: An Analysis of Appeals to Ethos in Business Speeches.” The Journal of Business Communication 28, nr. 4 (1991): 326-346.

Benoit, William L. Accounts, Excuses, and Apologies: A Theory of Image Restoration Strategies. New York: State University of New York, 1995.

Bitzer, Lloyd F. ”Den retoriske situation.” Rhetorica Scandinavica nr. 3 (1997): 9-17.

———. ”The Rhetorical Situation.” Philosophy and Rhetoric 1, nr. 1 (1968): 1-14.

Bligh, Michelle C., og Birgit Schyn. ”The Romance Lives On:Contemporary Issues Surrounding the Romance of Leadership.” Leadership 3, nr. 3 (2007): 343–360.

Bonet, Eduard. ”Exploring the Boundaries of Rhetoric.” Journal of Organizational Change Management 27, nr. 5 (2014): 793-806.

Boyd, Josh. ”The Truth About Ideographs: Progress Toward Understanding and Critique.” I Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, 143-154. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Bruss, Kristine S. “Ghosting Authenticity: Characterization in Corporate Speechwriting.” Journal of Business and Technical Communication 25, nr. 2 (2011): 159-183.

Bülow, Ulrik. ”Ud med autoriteten – ind med retorikken” i Ledere, der taler – Taler, der leder, red. Jonas Gabrielsen og Mette Møller, 19-32. Frederiksberg: Frydenlund Academic, 2014.

Burke, Kenneth. A Rhetoric of Motives. Berkeley, CA: University of California Press, 1950/1969.

———. ”The Rhetorical Situation.” I Communication: Ethical and Moral Issues, red. Lee Thayer, 263-75. London: Gordon and Breach Science Publishers, 1973.

Cheney, George. ”The Rhetoric of Identification and the Study of Organizational Communication.” Quarterly Journal of Speech 69, nr. 2 (1983): 143-58.

Chesebro, James W. ”Epistemology and Ontology as Dialectical Modes in the Writings of Kenneth Burke.” I Landmark Essays on Kenneth Burke, red. Barry Brummett, 135-54. Davis, CA: Hermagoras Press, 1993.

Child, John. Organization: Contemporary Principles and Practice. 2 utgave. Malden, MA: Blackwell Publishers, 2015.

Conger, Jay A. “Inspiring Others: The Language of Leadership.” Academy of Management, The Executive 5, nr. 1 (1991): 31-45.

Cloud, Dana L. ”The Materiality of Discourse as Oxymoron: A Challenge to Critical Rhetoric.” Western Journal of Communication 58, nr. 3 (1994): 141-63.

Conrad, Charles. Organizational Rhetoric: Strategies of Resistance and Domination. Cambridge, UK: Polity, 2011.

Conrad, Charles, og George Cheney. ”Organizational Communication and Organizational Rhetoric I: The Theme of Merger.” I Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, 18-31. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Crable, Richard E. ”The Organizational ‘System’ of Rhetoric: The Influence of Megatrends Into the Twenty-First Century.” I Rhetorical Studies Honoring James L. Golden, red. L.W. Hugenberg, 57-68. Dubuque, IA: Kendall/Hunt, 1986.

———. ”’Organizational Rhetoric’ as the Fourth Great System: Theoretical, Critical, and Pragmatic Implications.” Journal of Applied Communication Research 18, nr. 2 (1990): 115-28.

Cyphert, Dale, “The Orality of Business: Acting on the Edge of Literate Culture.” Explorations in Media Ecology 3, nr. 1 (2004): 41-46.

Davidson, Scott. ”Organisational Rhetoric in Deeply Pluralistic Societies: The Agonistic Alternative.” I Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, 301-313. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Edwards, Heidi Hatfield. ”Conceptualizing Audience in the Communication Pprocess.” I Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, 373-382. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Ehninger, Douglas. ”On Systems for Rhetoric.” I Professing the New Rhetorics: A Sourcebook, red. Theresa Enos og Stuart C. Brown, 319-30. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall, 1968/1994.

Gabielsen, Jonas. ”At lede er at (over)tale.” Ledelseidag.dk, nr. 4 (2010).

Gabrielsen, Jonas, og Mette Møller. Ledere, der taler – Taler, der leder. Frederiksberg: Frydenlund Academic, 2014.

———. ”På sporet af ledelsestalen.” Ledelseidag.dk, nr. 6 (2012).

Gabrielsen, Jonas, og Nico Mouton. ”Kan man tale sig til en ny organisationskultur?” I Ledere, der taler – Taler, der leder, red. Jonas Gabrielsen og Mette Møller, 129-151. Frederiksberg: Frydenlund Academic, 2014.

Grafström, Maria, og Lena Lid Falkman. ”Everyday Narratives: CEO Rhetoric on Twitter.” Journal of Organizational Change Management 30, nr. 3 (2017): 312-22.

Greenberg, Peter. ”The Big Money Surprise About Mh370.” Fortune, 19. mai, 2014: 6-10.

Grint, Keith. The Arts of Leadership. Oxford: Oxford University Press, 2000.

Hartelius, E. Johanna og Larry D. Browning. “The Application of Rhetorical Theory in Managerial Research. A Literature Review.” Management Communication Quarterly 22, nr. 1 (2008): 13-39.

Heath, Robert L. ”The Rhetorical Tradition: Wrangle in the Marketplace.” I Rhetorical and Critical Approaches to Public Relations II, red. Robert L. Heath, Elizabeth L. Toth og Damion Waymer, 17-47. New York: Routledge, 2009.

Heath, Robert L., og Øyvind Ihlen. ”Conclusions and Take Away Points.” I Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, 485-497. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Heracleous, Loizos, og Laura Alexa Klaering. “Charismatic Leadership and Rhetorical Competence: An Analysis of Steve Jobs’s Rhetoric.” Group & Organization Management 39, nr. 2 (2014): 131-161.

Hoff-Clausen, Elisabeth. ”Rhetorical Agency: What Enables and Restrains the Power of Speech?” Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, 287-299. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Hoff-Clausen, Elisabeth, og Øyvind Ihlen. ”The Rhetorical Citizenship of Corporations in the Digital Age.” In Corporate Social Responsibility in the Digital Age, red. Ana Adi, David Crowther og Georgiana Grigore, 25-45. Bingley, England: Emerald, 2015.

Hoffman, Mary F., og Debra J. Ford. Organizational Rhetoric: Situations and Strategies. Thousand Oaks, CA: Sage, 2010.

Ihlen, Øyvind. ”Bærekraftighet: Oljebransjens retoriske utfordring.” Rhetorica Scandinavica, nr. 42 (2007): 18-38.

———. ”Critical Rhetoric and Public Relations.” I Routledge Handbook of Critical Public Relations, red. Jacquie L’Etang, David McKie, Nancy Snow og Jordi Xifra, 90-100. London: Routledge, 2015.

———. ”Good Environmental Citizens? The Green Rhetoric of Corporate Social Responsibility.” I Rhetorical and Critical Approaches to Public Relations II, red. Robert L. Heath, Elizabeth L. Toth og Damion Waymer, 360-74. New York: Routledge, 2009.

———. ”On Barnyard Scrambles: Towards a Rhetoric of Public Relations.” Management Communication Quarterly 25, nr. 3 (2011): 423-41.

———. ”Organisasjoners retorikk: Det forsømte forskningsfelt.” Rhetorica Scandinavica, nr. 34 (2005): 35-52.

Ihlen, Øyvind, og Robert L. Heath, red. Handbook of Organizational Rhetoric and Communication. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Ihlen, Øyvind, og Kjersti Thorbjørnsrud. ”Tears and Framing Contests: Public Organizations Countering Critical and Emotional Stories.” International Journal of Strategic Communication 8, nr. 1 (2014): 45-60.

Knapp, Mark L. ”Business Rhetoric: Opportunity for Research in Speech.” Southern Speech Communication Journal 35 (1970): 244-55.

Kock, Christian, og Lisa Villadsen, red. Contemporary Rhetorical Citizenship. Leiden: Leiden University Press, 2014.

Kock, Christian, og Lisa S. Villadsen, red. Rhetorical Citizenship and Public Deliberation. Philadelphia, PA: Penn State University Press, 2012.

Lid Andersson, Lena. Ledarskapande retorik. Dag Hammarskjöld och FN:s övriga generalsekreterare som scen för karisma, dygder och ledarideal. Economic Research Institute, Stockholm School of Economics (EFI), 2009.

Lowenhaupt, Rebecca J. “The Language of Leadership: Principal Rhetoric in Everyday Practice.” Journal of Educational Administration 52, nr. 4 (2015): 446-468.

Lunsford, Andrea A., Kirt H. Wilson, og Rosa A. Eberly, red. The Sage Handbook of Rhetorical Studies. London: Sage, 2009.

MacDonald, Michael J., red. The Oxford Handbook of Rhetorical Studies. Oxford, UK: Oxford University Press, 2017.

McGee, Michael Calvin. ”The “Ideograph”: A Link Between Rhetoric and Ideology.” Quarterly Journal of Speech 66, nr. 1 (1980): 1-16.

McKerrow, Raymie E. ”Research in Rhetoric: A Glance at Our Recent Past, Present, and Potential Future.” Review of Communication 10, nr. 3 (2010): 197-210.

———. ”’Research in Rhetoric’ Revisited.” Quarterly Journal of Speech 101, nr. 1 (2015): 151-61.

Meindl, James R. ”The Romance of Leadership as a Follower-Centric Theory: A Social Constructionist Approach.” Leadership Quarterly 6, nr. 3 (1995): 329-341.

Mintzberg, Henry. “The Managers Job: Folklore and Fact.” Harvard Business Review, juli-august (1975): 49-61.

Mouton, Nicolaas T.O., Sine Nørholm Just og Jonas Gabrielsen. “Creating Organizational Cultures: Re-Conceptualizing the Relations Between Rhetorical Strategies and Material Practices.” Journal of Organizational Change Management 25, nr. 2 (2012): 315-331.

Nilsson, Tomas. ”The Reluctant Rhetorician: Senior Managers as Rhetoricians in a Strategic Change Context.” Journal of Organizational Change Management 23, nr. 2 (2010): 137-44.

Northouse, Peter. Leadership. Theory and Practice. Thousand Oaks: Sage, 2015.

O’Connor, Amy, og Øyvind Ihlen. ”Corporate Social Responsibility and Rhetoric: Conceptualization, Construction, and Negotiation.” I Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, 401-415. Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018.

Olson, Kathryn M. “Rethinking Loci Communes and Burkean Transcendence: Rhetorical Leadership While Contesting Change in the Takeover Struggle Between AirTran and Midwest Airlines.” Journal of Business and Technical Communication 23, nr. 1 (2009): 28-60.

Roos, Johan. “The Benefits and Limitations of Leadership Speeches in Change Initiatives.” Journal of Management Development 32, nr. 5 (2013): 548-559.

Shamir, Boas, Michael B. Arthur og Robert J. House. “The Rhetoric of Charismatic Leadership: A Theoretical Extension, a Case Study, and Implications for Research.” Leadership Quarterly 5, nr. 1 (1994): 25-42.

Sharma, Abz, og David Grant. “Narrative, Drama and Charismatic Leadership: The Case of Apple’s Steve Jobs.” Leadership 7, nr. 1 (2011): 131-161.

Smircich, Linda,og Gareth Morgan. “Leadership as the Management of Meaning.” The Journal of Applied Behavioral Science 18, nr. 3 (1982): 257-273.

Sproule, J. Michael. ”The New Managerial Rhetoric and the Old Criticism.” Quarterly Journal of Speech 74, nr. 4 (1988): 468-86.

Thro, A. Brooker. “CEO’s Hybrid Speeches – Business Communication Staples.” Journal of Business Communication 46, nr. 3 (2009): 336-361.

Toth, Elizabeth L. ”Public Relations and Rhetoric: History, Concepts, Future.” I Perspectives on Public Relations Research, red. Danny Moss, Dejan Verčič og Gary Warnaby, 121-44. London: Routledge, 1999.

Urde, Mats. ”The Brand Core and Its Management Over Time.” Journal of Product & Brand Management 25, nr. 1 (2016): 26-42.


[1] Øyvind Ihlen og Robert L. Heath, red., Handbook of Organizational Rhetoric and Communication (Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018).

[2] John Child, Organization: Contemporary Principles and Practice, 2 utgave. (Malden, MA: Blackwell Publishers, 2015).

[3] Øyvind Ihlen, ”Organisasjoners retorikk: Det forsømte forskningsfelt,” Rhetorica Scandinavica nr. 34 (2005).

[4] Raymie E. McKerrow, ”Research in Rhetoric: A Glance at Our Recent Past, Present, and Potential Future,” Review of Communication 10, nr. 3 (2010); ”Research in Rhetoric” Revisited,” Quarterly Journal of Speech 101, nr. 1 (2015).

[5] Andrea A. Lunsford, Kirt H. Wilson og Rosa A. Eberly, red., The Sage Handbook of Rhetorical Studies (London: Sage, 2009); Michael J. MacDonald, red., The Oxford Handbook of Rhetorical Studies (Oxford, UK: Oxford University Press, 2017).

[6] Mary F. Hoffman og Debra J. Ford, Organizational Rhetoric: Situations and Strategies (Thousand Oaks, CA: Sage, 2010).

[7] Charles Conrad, Organizational Rhetoric: Strategies of Resistance and Domination (Cambridge, UK: Polity, 2011).

[8] Ihlen og Heath, Handbook of Organizational Rhetoric and Communication.

[9] https://www.weforum.org/agenda/2016/10/corporations-not-countries-dominate-the-list-of-the-world-s-biggest-economic-entities/, besøkt 19. juni, 2018.

[10] Ihlen, ”Organisasjoners retorikk: Det forsømte forskningsfelt”; Mark L. Knapp, ”Business Rhetoric: Opportunity for Research in Speech,” Southern Speech Communication Journal 35 (1970).

[11] Mats Urde, ”The Brand Core and its Management over Time,” Journal of Product & Brand Management 25, nr. 1 (2016).

[12] Baksidetekst til Conrad, Organizational Rhetoric: Strategies of Resistance and Domination.

[13] Se eksempelvis: Eduard Bonet, ”Exploring the Boundaries of Rhetoric,” Journal of Organizational Change Management 27, nr. 5 (2014); Maria Grafström og Lena Lid Falkman, ”Everyday Narratives: CEO Rhetoric on Twitter,” ibid. 30, nr. 3 (2017); Tomas Nilsson, ”The Reluctant Rhetorician: Senior Managers as Rhetoricians in a Strategic Change Context,” ibid. 23, nr. 2 (2010).

[14] Douglas Ehninger, ”On Systems for Rhetoric,” i Professing the New Rhetorics: A Sourcebook, red. Theresa Enos og Stuart C. Brown (Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall, 1968/1994), 319.

[15] Ibid.

[16] Richard E. Crable, ”The Organizational ‘System’ of Rhetoric: The Influence of Megatrends into the Twenty-First Century,” i Rhetorical Studies Honoring James L. Golden, red. L.W. Hugenberg (Dubuque, IA: Kendall/Hunt, 1986); ”’Organizational Rhetoric’ as the Fourth Great System: Theoretical, Critical, and Pragmatic Implications,” Journal of Applied Communication Research 18, nr. 2 (1990).

[17] ”’Organizational Rhetoric’ as the Fourth Great System: Theoretical, Critical, and Pragmatic Implications,” 127.

[18] Elizabeth L. Toth, ”Public Relations and Rhetoric: History, Concepts, Future,” i Perspectives on Public Relations Research, red. Danny Moss, Dejan Verčič, og Gary Warnaby (London: Routledge, 1999); J. Michael Sproule, ”The New Managerial Rhetoric and the Old Criticism,” Quarterly Journal of Speech 74, nr. 4 (1988).

[19] Ihlen, ”Organisasjoners retorikk: Det forsømte forskningsfelt.”

[20] Robert L. Heath og Øyvind Ihlen, ”Conclusions and Take Away Points,” i Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath (Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018).

[21] George Cheney, ”The Rhetoric of Identification and the Study of Organizational Communication,” Quarterly Journal of Speech 69, nr. 2 (1983), Charles Conrad og George Cheney, ”Organizational Communication and Organizational Rhetoric I: The Theme of Merger,” i Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath (Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018).

[22] ”Organizational Communication and Organizational Rhetoric I: The Theme of Merger”; Øyvind Ihlen, ”Critical Rhetoric and Public Relations,” i Routledge Handbook of Critical Public Relations, red. Jacquie L’Etang, et al. (London: Routledge, 2015).

[23] James W. Chesebro, ”Epistemology and Ontology as Dialectical Modes in the Writings of Kenneth Burke,” i Landmark Essays on Kenneth Burke, red. Barry Brummett (Davis, CA: Hermagoras Press, 1993).

[24] Michael Calvin McGee, ”The “Ideograph”: A Link Between Rhetoric and Ideology,” Quarterly Journal of Speech 66, nr. 1 (1980).

[25] Josh Boyd, ”The Truth About Ideographs: Progress Toward Understanding and Critique,” i Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath (Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018).

[26] Robert L. Heath, ”The Rhetorical Tradition: Wrangle in the Marketplace,” i Rhetorical and Critical Approaches to Public Relations II, red. Robert L. Heath, Elizabeth L. Toth, og Damion Waymer (New York: Routledge, 2009).

[27] Dana L Cloud, ”The Materiality of Discourse as Oxymoron: A Challenge to Critical Rhetoric,” Western Journal of Communication (includes Communication Reports) 58, nr. 3 (1994).

[28] Elisabeth Hoff-Clausen, ”Rhetorical Agency: What Enables and Restrains the Power of Speech?” i Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath (Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018).

[29] Heidi Hatfield Edwards, ”Conceptualizing Audience in the Communication Process,” ibid.

[30] Amy O’Connor og Øyvind Ihlen, ”Corporate Social Responsibility and Rhetoric: Conceptualization, Construction, and Negotiation,” ibid.

[31] Kenneth Burke, A Rhetoric of Motives (Berkeley, CA: University of California Press, 1950/1969); Kenneth Burke, ”The Rhetorical Situation,” i Communication: Ethical and Moral Issues, red. Lee Thayer (London: Gordon and Breach Science Publishers, 1973).

[32] Scott Davidson, ”Organisational Rhetoric in Deeply Pluralistic Societies: The Agonistic Alternative,” i Handbook of Organizational Rhetoric and Communication, red. Øyvind Ihlen og Robert L. Heath (Malden, MA: Wiley Blackwell, 2018).

[33] Christian Kock og Lisa Villadsen, red., Contemporary Rhetorical Citizenship (Leiden: Leiden University Press, 2014); Christian Kock og Lisa S. Villadsen, red., Rhetorical Citizenship and Public Deliberation (Philadelphia, PA: Penn State University Press, 2012).

[34] Elisabeth Hoff-Clausen og Øyvind Ihlen, ”The Rhetorical Citizenship of Corporations in the Digital Age,” i Corporate Social Responsibility in the Digital Age, red. Ana Adi, David Crowther, og Georgiana Grigore (Bingley, England: Emerald, 2015).

[35] S.C. Allyn, ”Speech and Leadership in Business,” Quarterly Journal of Speech 34, nr. 1 (1948).

[36] A. Brooker Thro, ”CEOs Hybrid Speeches: Business Communication Staples,” The Journal of Business Communication (1973) 46, nr. 3 (2009); Claudio Baccarani og Angelo Bonfanti, ”Effective Public Speaking: A Conceptual Framework in the Corporate-Communication Field,” Corporate Communications: An International Journal 20, nr. 3 (2015); Jonas Gabrielsen og Mette Møller, red., Ledere, der taler – Taler, der leder (Frederiksberg: Frydenlund Academic, 2014).

[37] Dale Cyphert, ”The Orality of Business: Acting on the Edge of Literate Culture,” Explorations in Media Ecology 3, nr. 1 (2004); Henry Mintzberg, ”The Manager’s Job: Folklore and Fact,” Leadership: Understanding the Dynamics of Power and Influence in Organizations (1997); Jonas Gabrielsen og Mette Møller, ”På sporet af ledelsestalen,” Ledelse i Dag 21, nr. 6 (2011).

[38] Larry Beason, ”Strategies for Establishing an Effective Persona: An Analysis of Appeals to Ethos in Business Speeches,” The Journal of Business Communication (1973) 28, nr. 4 (1991); Kristine S. Bruss, ”Ghosting Authenticity: Characterization in Corporate Speechwriting,” Journal of Business and Technical Communication 25, nr. 2 (2011).

[39] Boas Shamir, Michael B. Arthur, og Robert J. House, ”The Rhetoric of Charismatic Leadership: A Theoretical Extension, a Case Study, and Implications for Research,” The Leadership Quarterly 5, nr. 1 (1994); Abz Sharma og David Grant, ”Narrative, Drama and Charismatic Leadership: The Case of Apple’s Steve Jobs,” Leadership 7, nr. 1 (2011).

[40] Johan Roos, ”The Benefits and Limitations of Leadership Speeches in Change Initiatives,” Journal of Management Development 32, nr. 5 (2013); Ulrik Bülow, ”Ud med autoriteten – Ind med retorikken,” i Ledere, der taler – Taler, der leder, red. Jonas Gabrielsen og Mette Møller (Frederiksberg: Frydenlund Academic, 2014).

[41] Jonas Gabrielsen og Nico Mouton, ”Kan man tale sig til en ny organisationskultur?,” i Ledere, der taler – Taler, der leder, red. Jonas Gabrielsen og Mette Møller, 129-151 (Frederiksberg: Frydenlund Academic, 2014); Nicolaas T.O. Mouton, Sine Nørholm Just og Jonas Gabrielsen, “Creating Organizational Cultures: Re-Conceptualizing the Relations Between Rhetorical Strategies and Material Practices,” Journal of Organizational Change Management 25, nr. 2 (2012), 315-331.

[42] Øyvind Ihlen, ”On Barnyard Scrambles: Towards a Rhetoric of Public Relations,” Management Communication Quarterly 25, nr. 3 (2011); ”Critical Rhetoric and Public Relations”; ”Bærekraftighet: Oljebransjens retoriske utfordring,” Rhetorica Scandinavica, nr. 42 (2007); Lloyd F. Bitzer, ”The Rhetorical Situation,” Philosophy and Rhetoric 1, nr. 1 (1968); ”Den retoriske situation,” Rhetorica Scandinavica, nr. 3 (1997).

[43] Conrad, Organizational Rhetoric: Strategies of Resistance and Domination.

[44] Øyvind Ihlen og Kjersti Thorbjørnsrud, ”Tears and Framing Contests: Public Organizations Countering Critical and Emotional Stories,” International Journal of Strategic Communication 8, nr. 1 (2014).

[45] O’Connor og Ihlen, ”Corporate Social Responsibility and Rhetoric: Conceptualization, Construction, and Negotiation.”; Øyvind Ihlen, ”Good Environmental Citizens? The Green Rhetoric of Corporate Social Responsibility,” i Rhetorical and Critical Approaches to Public Relations II, red. Robert L. Heath, Elizabeth L. Toth, og Damion Waymer (New York: Routledge, 2009); William L. Benoit, Accounts, Excuses, and Apologies: A Theory of Image Restoration Strategies (New York: State University of New York, 1995).

[46] Linda Smircich og Gareth Morgan, ”Leadership: The Management of Meaning,” The Journal of Applied Behavioral Science 18, nr. 3 (1982): 258.

[47] For en oversikt, se eksempelvis: Peter G. Northouse, Leadership: Theory and Practice (Thousand Oaks: Sage, 2018).

[48] Jonas Gabrielsen, ”At lede er at (over)tale,” Ledelseidag.dk nr. 4 (2010); Lena Lid Andersson, Ledarskapande retorik Dag Hammarskjöld och FN:s övriga generalsekreterare som scen för karisma, dygder och ledarideal (Economic Research Institute, Stockholm School of Economics (EFI), 2009).

[49] Jay A Conger, ”Inspiring Others: The Language of Leadership,” The Executive 5, nr. 1 (1991).

[50] Rebecca J. Lowenhaupt, ”The Language of Leadership: Principal Rhetoric in Everyday Practice,” Journal of Educational Administration 52, nr. 4 (2014).

[51] Se også, Keith Grint, The Arts of Leadership (OUP Oxford, 2000); E. Johanna Hartelius og Larry D. Browning, ”The Application of Rhetorical Theory in Managerial Research: A Literature Review,” Management Communication Quarterly 22, nr. 1 (2008); Kathryn M. Olson, ”Rethinking Loci Communes and Burkean Transcendence: Rhetorical Leadership While Contesting Change in the Takeover Struggle Between Airtran and Midwest Airlines,” Journal of Business and Technical Communication 23, nr. 1 (2009); Loizos Heracleous og Laura Alexa Klaering, ”Charismatic Leadership and Rhetorical Competence: An Analysis of Steve Jobs’s Rhetoric,” Group & Organization Management 39, nr. 2 (2014).

[52] James R. Meindl, ”The Romance of Leadership as a Follower-Centric Theory: A Social Constructionist Approach,” The Leadership Quarterly 6, nr. 3 (1995); Michelle C. Bligh og Birgit Schyns, ”Leading Question: The Romance Lives On: Contemporary Issues Surrounding the Romance of Leadership,” Leadership 3, nr. 3 (2007).

You may also like

Kommentera

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. OK Læs mere