Kurt Johannesson ger här en översikt av den svenska retorikforskningen de senaste 30 åren, från upptakten i 1960-talets politiska klimat fram till idag, då retorikken blant annat fungerar som en självständig kritisk metod inom litteraturforskningen. I artikeln presenterar han till sist tre unikt retoriska synsätt, som han anser retoriken måsta slå vakt om och utveckla…
Hvorfor virker studieværten ofte som en overfladisk konferencier i nyhedsudsendelserne i stedet for at guide seerne til en forståelse af indholdet? Anne Katrine Lund har fulgt studieværterne i Danmarks Radios TV-Avisen på tæt hold i tre måneder og siden analyseret 14 vilkårlige udsendelser. Hendes konklusion er, at bevidstheden om situationens og genrernes krav er meget…
Få europeiske land har hatt så mange, grundige og langvarige debatter om medlemsskap i EU som Norge. Ottar Grepstad har funnet et retorisk paradoks i tida fram mot folkeavstemningen 28. november 1994: Til tross for et altomfattende engasjement ble retorikken i EU-debatten annerledes enn situasjonen skulle tilsi. Og han mener nyere dansk teori om stemmesamlende…
Begrepsparret metafor/metonymi har en lang historie i retorikken, men inden for den semiotisk inspirerede filmteori er det ofte blevet anvendt med udgangspunkt i den tolkning Roman Jakobson fastlagde i 1950’erne. Forfatteren diskuterer nogle problematiske sider ved denne anvendelse
Det offentliga samtalets dynamik och förändring står i blickpunkten för projektet Samtal i samhället. På vems villkor? Forfattarnas intresse är att med dialogteoretiska och samtalsanalytiska begrepp och metoder studera dynamiken inom och mellan olika offentliga arenor. Delprojekten inriktar sig på diskurser där frågor om ansvar, säkerhet och risk, moral och politik står i fokus. Artikeln…
Der er ingen tvivl om at retorik og psykologi er to fagområder, der har meget at byde hinanden. Som videnskab er psykologien ikke meget mere end hundrede år gammel, men retorikere har af gode grunde altid beskæftiget sig med psykologiske
problemstillinger. Historiens måske første psykologiske studie er Artistoteles’ affektlære i retorikkens anden bog, og i…
Der er ikke én, men mange retorikker. I denne artikel forholder Christian Kock sig til de forskellige anvendelser af begrebet retorik i nutidens akademiske verden. Grundlæggende identificerer han to tendenser; én til at reducere retorikken til en begrænset lære, fx om troper og figurer, og én til at gøre retorikken til – stort set alt.…