Från tystnad till tal

Förmågan att tala i offentliga sammanhang har hög status i det svenska samhället. Den som kan tala för sig har lättare att nå höga positioner och att kämpa för sin rätt än den som väljer att vara tyst. Tystnaden är dock inte alltid ett positivt val utan kan bero på det fysiska och psykiska obehag många upplever då de tar till orda utanför den privata sfären. Den tystnad som har sådana orsaker kallas ofta talängslan och i den här artikeln beskrivs fenomenet talängslan, dess orsaker och uppkomst samt möjligheten att komma tillrätta med problemet genom ökad undervisning i tale­konsten Läs mer…

Rette ord i rette tid

I en artikkel fra 1968, som nå har fått status som klassiker, knytter Lloyd F. Bitzer re­torisk diskurs til det han kaller den retoriske situasjonen. Den retoriske situasjonen er en situasjon eller snarere en type situasjon som trenger, innbyr til, roper på og endog foreskriver tale. Uten den retoriske situasjonen med dens actual or potential exigence – forklart som imperfection marked by urgency – blir det ingen retorisk diskurs. Retorisk tale er et passende svar – a fitting response – på situasjonens krav. Taler er altså ikke bare situasjonsbestemte i banal forstand. Retorikken er essensielt situasjonell. Også innenfor antikk retorikk finner vi interessante ansatser til en liknende situering av retorikken, til en utvikling av et retorisk situasjonsbegrep. Det gjelder kairos Läs mer…

Kanske en statsminister?

Försvarstal förekommer både inom och utom domstolarna, men tar sig olika uttryck. Ett känt exempel på ett utomprocessuellt försvarstal i Sverige är den socialdemokratiska partiledarkandidaten Mona Sahlins tal. Efter anklagelser om kontokortsfusk väcker hon stor uppmärksamhet när hon försvarar sig vid en presskonferens den 16 oktober 1995. Eric Bylander har studerat Sahlins retoriska tillvägagångssätt och analyserat det ur en juridisk infallsvinkel Läs mer…

Poetisk kunnskap

Inntil nylig har den italienske humanisten og professoren i retorikk i Napoli, Giambattista Vico (1668-1744) blitt viet liten oppmerksomhet. Hans verk bør igjen bli aktuelt lesestoff. Mellom Vicos tenkning i La Scienza Nuova rundt den poetiske kunn­skapen og dagsaktuelle diskusjoner av pragmatisk og retorisk karakter finner vi påfallende likhetstrekk.Vicos teori om de retoriske figurenes betydning for vår kunn­skap er av generell interesse innenfor de humanistiske fagenes epistemologi. Grunnen til dette er den vekt Vico legger på retorikkens inventio-aspekt og de konsekvenser han trekker av dette, både når det gjelder å forstå hva vitenskapelig tenk­ning er og når det gjelder forståelsen av menneskets vesen Läs mer…

Musicus Poeticus

Barokkens komponist var ikke et ‘geni’, men derimod en ‘lærd’ med en bred videnskabelig baggrund. Hans opgave var ikke at udtrykke sig selv og sine følelser, men at få musikken til at udføre bestemte retoriske funktioner. For barokkomponsiten var retorikken både æstetik og et prak­tisk redskab i den musikalske skabelsesproces. Jette Barnholdt Hansen redegør her for barokkens komponistbegreb, musicus poeticus, og viser hvordan retorikken er en integreret del af det musikalske værk Läs mer…

Retorikk og resepsjon

Massekommunikasjon er et opplagt felt for retorisk forskning. Men denne forskning­en er bare såvidt begynt. Særlig underbelyst er auditor-instansen og resepsjonsprosessen i et retorisk perspektiv. Den foreliggende artikkel gjennomgår tradisjonelle kommunikasjonsmodeller innenfor medievitenskapen i forhold til det retoriske kommunikasjonsbegrepets både målrettede og dialogiske karakter. Artikkelen plederer for en retorisk vending av resepsjonsforskningen innenfor medievitenskapen og prøver å bidra til at retorisk forskning også på andre felter utvikler større interesse for auditor og resepsjonsprosessen Läs mer…

Konsten att tala – konsten att säga

Att tala och att säga är inte detsamma. De är dock beroende av varandra. Att tala är handling, att säga är att göra. Därav uppstår två komplementära uppfattningar av retorik. José Luis Ramírez menar att ”konsten att tala” kräver ett grundläggande antropologiskt perspektiv. Retoriken blir då, i konkurrens med filosofin, en grundvetenskap som påverkar all mänsklig kunskap, i synnerhet den praktiska kunskapen som innebär handlingsförberedelse och problemlösning Läs mer…

Den offentliga kvinnan

Finns det en retorik som är speciell för kvinnor? Utan tvekan finns det kvinnliga talare, även om de sällan har uppmärksammats i retorikhistorien. Ellen Key, Kata Dalström, Selma Lagerlöf är tre talarinnor vid sekelskiftet. Här presenteras de i en artikel av docent Brigitte Mral som beskriver paralleller och skillnader i kvinnors sätt att framträda offentligt. Hon gör det utifrån tanken om kvinnors strategiska val av persona i olika talarsituationer. Läs mer…

Retorisk topos & gresk geometri

Det sentrale retoriske begrepet topos er notorisk vanskelig å få tak på. Enten man studerer de antikke retoriske verker eller konsulterer moderne litteratur risikerer man gjerne å bli forvirret snarere enn opplyst. Tormod Eide tar her for seg begrepets tidligste historie og forsøker å kaste lys over begrepets egenart ved å se dets opprinnelse i gresk geometrisk terminologi Läs mer…

Sækulariseret apokalypse

Kierkegaard havde i følge eget udsagn en “usædvanlig Sands for det Rhetoriske”. Det samme kan siges om ét af hans mange pseudonymer, Johannes Forføreren. “Den Ene ikke det, den Anden har”, skriver Johannes om kvinderne. Men mottoet gælder tillige hans stil, for medens én er rolig og lyrisk, er en anden urolig og episk ivrig. Begge har fundet vej til den tænksomme skørtejægers dagbog. Forførerens Dagbog er et kig ind i en æstetikers liv. Men den viser også, hvorledes Kierkegaard skriver det religiøse ind i det æstetiske. Bo Kampmann Walther diskuterer i dette essay Kierkegaards tekst som en moderne variant af en ældre, kristen apokalyptisk fortælling. Undervejs undersøges Forførerens stilististiske kendemærker; nøgle­figurer og -begreber er synekdoke, aposiopese, typologi og meta-tropologi. Og til slut placeres “Dagbogen” og dens forvitrede retorik og billedsprog med hjælp fra M.H. Abrams i en romantisk idéverden, hvis filosofiske og litterære landskaber har inspireret til essayets titel Läs mer…

Diskursanalys vs. massmedieretorik

Massmedieretoriken är ett svenskt begrepp skapat med hjälp av retorikens grunder. Den är utvecklad till en metod för studier av journalistiska texter, och har sedan 70-talet används inom journalistutbildningen i Stockholm. Men idag tycks mass­medieretoriken hamnat i skymundan av de senaste årens livliga utveckling av diskursbegreppet.
I denna artikel behandlar Kristina Lundgren massmediaretorikens förhållande till diskursanalys. Hon framhåller att massmedieretorikens resultat är avgörande för ytterligare utveckling av begreppet diskursanalys Läs mer…

Retorikk som didaktikk

I denne artikkelen presenterer Aslaug Nyrnes hovudgrepet i eit dr.grads-prosjekt ho arbeider med: Didaktikkens allmenne topologi i Moralske Tanker av Ludvig Holberg. Prosjektet inngår i det tverrfaglege Danningsprosjektet (Skole-KULT, Norsk Forskningsråd), som involverer forskarar frå historie, pedagogikk og litteraturvitskap. Ambisjonen til Nyrnes er å problematisere didaktikk som fagområde gjennom eit retorisk perspektiv. Prosjektet rokkar både ved tradisjonell pedagogisk forståing av didaktikk som fagområde, og ved andre fagfolks daglege forståing av didaktikk som berre ein skoleorientert disiplin. Dessutan problematiserer prosjektet det lineære kommunikasjonsparadigmet i retorikken Läs mer…