En retorisk redningsaksjon

Artikkelen handler om minnetalen den norske kongen Harald V holdt under den fjernsyns­overførte minneseremonien i Oslo Spektrum en måned etter terrorhandlingene i Norge 22/7 2011. Ved å utføre en pentadetolking av hvilke drivkrefter som dominerer talen, tas det utgangspunkt i Kenneth Burkes teori og metode (dramatisme) som teori om samfunns­endring. Sentrale formål for studien er å bidra til en mer nyansert forståelse av samholdet etter tragedien og av begrep som kan forklare det. Talen eksisterer i et flertydig spenn ­mellom sine ulike drivkrefter. Samfunnsansvar spiller en framtredende rolle, men talen balanserer i faresonen for å undergrave sin egen (inkluderende) hensikt. Flertydighet er nødvendig for å gi talen nok samlende åpenhet til å formidle en så varsom omsorg som den legger opp til. Et dramatistisk perspektiv er nødvendig for å forklare talen som performativt samfunnsansvar og omdreiningspunkt for retorisk samfunnsendring. Håpet om samfunnsendring blir til en bredt tilgjengelig trøst for å opprette en retorisk myndiggjøring som motvekt til den avmakten som preger situasjonen. Som offentlig retorisk ­masseomsorg, kan talens strategiske flertydighet forløse samfunnsendring retorisk. Artikkelens funn har overføringsverdi til andre arenaer for krise eller myndiggjøring, som undervisning, kjønnsrolleproblematikk eller tverrkulturelle konflikter

Läs mer…