Beskrivning
Innehåll i detta nummer:
Kjell Lars Berge: “Hva er politisk retorikk?“
Artikkelen presenterer en forskningsoversikt over studiet av politisk retorikk internasjonalt og i Norden. I artikkelen defineres retorikk og politikk hver for seg og i forhold til hverandre. Det gis en samlet definisjon av hva politisk retorikk er og kan være. Det gis et forslag til hvordan fenomenet kan forstås. I artikkelen argumenteres det for at politisk retorikk må forstås som normativt forankret og situert. Artikkelen gir eksempler på ulike retoriske former og genrer med vekt på det norske og nordiske politiske systemet, og norske og nordiske politiske tradisjoner.
Abstract s 5 · Artikel s 11-34
Anne Krogstad: “Kunsten å gjøre ingenting, men være alt“
Politikeres profilbilder på Facebook kan ses som syntetisert politikk i visuell, personliggjort form. De gir politikere et helt konkret og gripbart menneskelig uttrykk. I artikkelen analyseres og sammenliknes nordiske statsministeres bruk av profilbilder som politisk retorikk. Bildenes visuelle elementer drøftes i lys av politikernes partitilhørighet, kjønn, politiske situasjon og kultur. Deretter drøftes profilbildenes retoriske potensial opp mot det som i forskningslitteraturen fremheves som ti sentrale funksjoner ved bilder som politisk kommunikasjon: Bilder dokumenterer, argumenterer, dramatiserer politikk, setter dagsorden, bidrar til politisk anvendelig ambivalens, bygger en politikers image, inngir følelser, skaper identifikasjon/ nærhet, etablerer forbindelser til samfunnsmessige symboler og forflytter sine mottakere i tid og rom. Mindre oppmerksomhet har det vært om hvordan profilbilder fungerer kompenserende, som “motbilder” til det man ellers forventer seg av en politiker. I artikkelen løftes denne motbildefunksjonen spesielt frem.
Abstract s 6 · Artikel s 35-56
Håkon Larsen: “Legitimeringsretorikken rundt offentlige institusjoner“
I denne artikkelen diskuterer jeg hva som kjennetegner legitimeringsretorikken rundt utvalgte offentlige institusjoner i Skandinavia under 2000-tallet. Jeg angriper legitimeringsretorikken som del av et mer omfattende legitimeringsarbeid, og undersøker hvordan retorikken henger sammen med de nasjonale kulturelle repertoarer. Jeg har selv gjennomført analyser av legitimeringsretorikken rundt allmennkringkasterinstitusjonene NRK og SVT og det norske Vinmonopolet, og trekker i tillegg på forskning relatert til legitimeringen av andre offentlige institusjoner i Skandinavia. Jeg viser gjennom artikkelen hvordan repertoarteori, slik den forekommer i amerikanske kultursosiologi og fransk ny-pragmatisme, lar seg anvende i retoriske analyser av legitimering av offentlige institusjoner.
Abstract s 7 · Artikel s 57-75
Jon Viklund: “Den politiska visionens retorik. Exemplet ‘Sverige – det nya matlandet’“
Artikeln diskuterar visionens retorik i samtida svensk politik. Visionen är en viktig samtida politisk diskurs där partier formulerar hur de vill att framtiden ska se ut, med utrymme för såväl konkreta politiska mål som mera abstrakta ideella värden. Som exempel analyseras den svenska regeringens projekt Sverige – det nya matlandet, en vision om att Sverige ska bli Europas ledande matnation, ett mål som i reella politiska termer i första hand handlar om att gynna företagsamheten i livsmedelsektorn och att skapa nya jobb. Visionen lanserades av landsbygdsministern Eskil Erlandsson 2008. Artikeln analyserar visionens uppkomst och lansering, dess argumentation och konceptuella utformning. Analysen lyfter fram den visionära diskursen som en form av symbolisk handling varigenom kommunikationen blir ett sätt att förverkliga visionen.
Abstract s 8 · Artikel s 77-95
Jan Svennevig, Sonia Arisland og Anna Solvoll Rognmo: “‘Jeg bare spør…’ Pågående intervjustil i partilederutspørringer“
I forkant av hvert stortingsvalg har TV-kanalene NRK og TV2 tradisjon for å gjennomføre utspørringer med lederne for de største partiene i Norge. Denne artikkelen analyserer intervjustilen til journalistene i partilederutspørringene under valgkampen i 2005 og 2009. Den bidrar til en beskrivelse av spørsmålets retorikk ved å definere tre typer pågående spørsmål. Den første er responsstyring, det vil si spørsmål som innsnevrer intervjuobjektets responsmuligheter, den andre er argumenterende spørsmål, som fremmer en bestemt virkelighetsforståelse og inviterer til enighet med den; og den tredje er kritiske spørsmål, som eksplisitt eller implisitt fremmer kritikk av intervjuobjektet. Den empiriske analysen er kvantitativ og viser hvilke partier og partiblokker som ble utsatt for den mest pågående utspørringen i de ulike valgkampene.
Abstract s 9 · Artikel s 96-121
Margareth Sandvik: “Retorisk rekonstruksjon av politisk diskurs“
Den offentlige, medierte debatten har en etablert posisjon i valgkampen, og særlig tv-debattene trekker seere. Om det er disse debattene som mobiliserer velgerne til å bruke stemmeretten på valgdagen, skal det ikke spekuleres i, men valgdeltakelsen i Norge er synkende, og bekymringen økende for at store deler av befolkningen ikke deltar ved valget. Dette er bakgrunnen for å spørre seg om valgkampdiskursen fungerer etter sin hensikt, nemlig å mobilisere velgere og opplyse dem om partipolitiske kampsaker og skillelinjer. Denne formuleringen av valgkampdiskursens hensikt, vil fungere som en vurderingsnorm i en retorisk analyse av valgkampsendinger. Hva må så til for å gjøre en retorisk analyse? Hvilke analytiske operasjoner er forutsetninger for en slik analyse og dens normative vurdering? En retorisk analyse av valgkampdiskurs vil innbefatte en vurdering av argumentasjonen, og da er vi ved hensikten med denne artikkelen: Å foreslå prinsipper for rekonstruksjon av politisk argumentasjon, der det blir tatt hensyn til at den sekvensielle, den situasjonelle og den institusjonelle konteksten er relevant for rekonstruksjonen.
Artikkelen henter eksempler fra norsk valgkamp i perioden 1991-2009.
Abstract s 10 · Artikel s 122-141
NKRF V i Lund (oktober 2014)
Om detta nummer:
- Språk: Norska, svenska
- Antal sidor: 144
- ISSN: 1397-0534
- nr 1-2 2014
.
