I Platons dialog Gorgias bruker Sokrates technê-begrepet som verktøy i en retorisk-filosofisk gjendrivelsesstrategi. Denne anvendelsen av technê-begrepet henger nøye sammen med at paradigmet Sokrates anvender for filosofien også er technê. Konsekvensen av dette paradigmet er at den gode retorikeren (det vil si filosofen) skal kunne produsere dygdige borgere med samme forutsigbarhet og kontroll som skipsbyggeren produserer gode skip. Spørsmålet er om Sokrates’ anvendelse av technê-analogien som mønster og ideal er en hybris. Hva betyr det at Platon ikke lar Sokrates lykkes med hverken å overbevise eller gjendrive Kallikles i en dialog hvor det eksplisitte tema er retorikken?