Ved årsslutt taler dei tre skandinaviske monarkane til nasjonen. Tradisjonane har oppstått det siste dryge hundreåret, men til ulik tid og i ulike kontekstar. Den danske nyttårstalen har røter i hoffmiljøet på 1800-talet, den norske oppstod frå eksil under okkupasjonen, medan svenskekongen fyrst kom til i 1973. Talane følgjer faste mønster og presenterer ingen nyheiter, men er likevel svært populære program. Artikkelen skildrar etableringa av tradisjonane, analyserer innhaldet og drøftar rolla den nasjonale talsmannen speler. Taletradisjonane vert sett som del av ein ritualiseringsprosess: Det er historia om ei kongsrolle som skiftar arena frå realmakt til symbolmakt, og samlande ritual er ein hovudpilar under denne makttrona