Stefán Snævarrs hovedanliggende er å vise hvordan norsk retorikk om Island fører til en form for umyndiggjørelse av islendingene. De blir beskrevet som kose-nusselige vovse-bamser, og man tar ikke denne dyrearten alvorlig. Denne umyndiggjørelsen eksisterer i en merkelig dialektisk relasjon til en overmenneskeliggjørelse av Islands innbyggere