Omstilling i høyere utdanning som retorisk praksis

En vinterdag dukker et spørreskjema opp i innboksen til de 1700 medarbeidere på et av Norges nye universiteter. Nå skal det svares på spørsmål om arbeidsmiljøet gjennom en såkalt ”ARK-undersøkelse”. Det er flere fusjoner og en runde med universitetsakkreditering siden medarbeiderne har blitt spurt om hvordan de har det. ”Ledelsen ved min enhet opptrer alltid ærlig mot meg” lyder en av de mange påstandene som skal rangeres på en skala fra 1 til 5. Hva skal man svare? Artikkelen utgjør en fortolkende kritikk av de sentrale tekstene som forberedte de ansatte på undersøkelsen, tekstene som utgjorde selve undersøkelsen samt utvalgte styringsdokumenter som i etterkant pekte ut videre retning. Spørsmålet vi søker å besvare, er hvordan den retoriske praksisen utspilte seg: Hvilken retorisk agency ser vi, hvordan utfordres tillitsforholdet mellom ledere og ansatte i transaksjonene, og på hvilken måte spiller selve arbeidsmiljøundersøkelsen inn som verktøy for et universitet i omstilling?

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

En folketaler med socialistisk patos

Martin Andersen Nexøs skabte med sin tale ved folkefesten på Dynæs 1913 sin egen retoriske stil der udviser stor lighed med hans litterære værker. Talen fremstår som en slags ur-tale i hans forfatterskab, et retorisk forrådskammer af tanker, argumenter og figurer, som Nexø trak på i sit lange virke som taler både i Danmark og flere europæiske lande. Nexø kombinerede grundlæggende tanker og symboler fra den grundtvigianske oplysningstradition med en socialistisk fattigdoms-topik. Hans patosappeller afspejlede ikke hans skiftende ideologiske og politiske tilhørsforhold men afhang af situationen og publikum (Condit 2013). Han skabte i Dynæs-talen sin etos som folketaler ved en mimetisk stil, præget af folkelige udtryk og vendinger, og en romantisk selvfremstilling som den ophøjede Digter. Artiklen argumenterer for at dikotomien mellem autenticitet og strategi, mellem litteratur og retorik, er falsk og overser den generaliserede patos i forfatterskabet (Madsen og Lund 2021), den emotionelle grundstemning i hans forskelligartede tekster

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Ironier och katakreser

Denna artikel tar sin utgångspunkt i ett skifte inom retorikämnets ­demokratiförståelse där ett agonistiskt eller antagonistiskt perspektiv ­alltmer kommit att ersätta det konsensusinriktade demokratibegrepp som tidigare varit dominerande. Mer specifikt handlar det om hur denna förändrade utgångspunkt påverkar analysen av populistisk retorik då den, inom ramen för detta nya perspektiv, inte längre kan avfärdas som otve­tydigt antidemokratisk. Artikeln tar sig an denna fråga genom en läsning av två tänkare av antagonismen, Slavoj Žižek och Ernesto Laclau, samt deras diskussion över populismen. Genom exempel hämtade från Nya Moderaternas retoriska förvandling under tiden i Allians för Sverige ämnar artikeln att, ur Žižeks och Laclaus respektive tänkande, utvinna två motsatta perspektiv på hur vi kan förstå retoriciteten hos det politiskas antagonistiska ontologi. Genom att, likt Laclau, lägga fokus på katakresen eller, likt Žižek, på ironin, kan en antagonistiskt orienterad retorik utveckla två motsatta perspektiv på populismens relation till demokratin

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Arkitektur som tredje hud: Om rum, kropp och atmosfär

Hur ska vi förstå relationen mellan rumslighet och förkroppsligande? Detta är inte endast en teoretisk fråga utan också en praktisk, inte bara en begreppslig fråga utan också en existentiell, inte bara en filosofisk fråga utan också en fråga för arkitekturen. I denna artikel ska jag undersöka relationen mellan rumslighet och förkroppsligande med hjälp av arkitektur och fenomenologi. Eftersom frågan om relationen mellan dessa båda är både teoretisk och praktisk, både begreppslig och existentiell, vill jag försöka att i någon mån göra rättvisa åt dessa dimensioner genom att röra mig mellan för det första arkitekturens bildspråk, för det andra fenomenologins begreppslighet särskilt rörande relationen mellan rumslighet och förkroppsligande till atmosfärsbegreppet och för det tredje några studier i arkitekturteori. Således är denna artikel en explorativ tolkning med syfte att artikulera hur relationen mellan rumslighet och förkroppsligande kan förstås på ett sätt som är allsidigt, klargörande och existentiellt relevant

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Eksistentiel kriseretorik – en prædikens eksempel på kropsliggjort tillid under pandemien

De første uger af covid-19 pandemien var en tid, hvor kroppen, for mange, blev affektivt påvirket af nedlukning og truslen fra en ukendt virus. Krisen kaldte ikke kun på sundhedsfaglige råd og politisk handling, men på eksistentiel fortolkning. Artiklen analyserer en prædiken transmitteret fra en nedlukket kirke på Bornholm og viser, hvordan talen – ved at tale med, om og til kroppen – søgte at bevæge de kollektive følelser i det lokale trosfællesskab fra frygt til fortrøstning. Med afsæt i Landau og Keeler-Jonkers studie af en tales affektive-emotionelle dimensioner og i en forståelse af tillid som noget, man føler og gør, argumenterer artiklen for, at den fremførte prædiken inviterede til taknemmelighed og indbyrdes tillid, gennem dens retoriske symbolicitet såvel som dens materialitet. Talen satte et eksistentielt eksempel til efterligning – et eksempel på tillidsfuldhed, som kunne lindre affekt og bidrage til at gøre konstruktiv handling mulig under krisen

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Konstitutiv actio. Stemmeføring og kropssprog i retoriske identifikations­processer

Denne artikel introducerer begrebet konstitutiv actio i en retorisk kritik af den danske statsminister Mette Frederiksens tale ved coronapressemødet d. 11. marts 2020. Analysen illustrerer, hvorledes retors stemmeføring, kropssprog og mimik bidrager til at konstituere en diskursiv publikumsidentitet. Artiklen anskuer stemmeførings- og kropssprogsmæssige fænomener såsom emfatiske tryk, pauser og blikretning i det perspektiv, der kommer til udtryk i Maurice Charlands konstitutiv retorik (1987). Artiklen søger dermed også at udvide den retoriske forståelse af stemmebrug, der ofte fokuserer på persuasio eller publikums tilskrivning af karaktertræk eller troværdighed til retor

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Den nakna sanningen. Omvändelseberättelser som retoriskt grepp i svensk nudistpress från 1930- och 1940-talen

Sommaren 1932 startade Dagbräckning, den första svenska nudisttidskriften, med målet att få människor att sola, bada och gymnastisera nakna. Den följdes snart av Natur och Hälsa och Solvännen som tillsammans med Dagbräckning bidrog till att väcka intresse för den framväxande svenska nudiströrelsen. Ett återkommande inslag i tidskrifterna var omvändelseberättelser där svenska kvinnor och män beskrev hur det gick till när de blev nudister. I den här artikeln analyseras trettiosex omvändelseberättelser från 1930- och 1940-talen, och av dem framgår hur en narrativ struktur hämtad från ett religiöst sammanhang hjälpte nudisterna att förstå sin nya identitet och övertyga andra om nudismens möjligheter. Med Ernest G. Bormanns begrepp retorisk vision och hans teori om symbolisk konvergens som tolkningsram visar artikeln att nudisterna på det här sättet vävde samman sina erfarenheter till en större berättelse om den frihet som väntade dem som valde att leva nakna

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Hinder och frihet: Forskarstuderande reflekterar över actio och pronuntiatio i forskningskommunikation

Undersökningen av 45 skriftliga reflektioner över actio och pronuntiatio från en forskarutbildningskurs i forskningskommunikation visar att de forskarstuderade reflekterar över actio och pronuntiatio i mindre omfattning och på ett mindre personligt sätt än över de övriga faserna i partes. Detta gäller både då kursen gavs i det fysiska och i det digitala klass­rummet. De forskarstuderande nyanserar till viss del sin förståelse för actio och pronuntiatio genom att koppla dem till elocutio och memoria. Många utgår från egna behov som talare snarare än publikens behov som lyssnare. De forskarstuderande noterar att kroppsspråkets möjligheter digitalt begränsas och att rösten måste kompensera för det, vilket är ­förväntat. Beroende på de forskarstuderandes förståelse för actio och pronuntiatio kan dessa ge uttrycksfrihet eller utgöra ett hinder i forskningskommunikation. Resultaten fordrar vidare diskussion om actios och pronuntiatios potential för forskningskommunikation i det fysiska och det digitala rummet

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Dark Embodiment: The Photographic Silhouette as Rhetorical Form

The silhouette is a visual figure that exemplifies key features of how gestures and other forms operate as means of communication. Through the reduction of information, it activates formal responsiveness including typification, resonance, and uncanny combinations of fit and enigma and embodiment and abstraction. Its communicative value is demonstrated through use as a medium for public advocacy and as a technique in photojournalism. It provides a basis for reflection on important topics in rhetoric, including authenticity, adaptation, trope, and the public

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…