Politisk journalistik for fremtiden

Recension

Forstå verden – politisk journalistik for fremtiden, Christian Kock (red.), Pernille Steensbech Lemée, Lars Pynt Andersen, Timme Bisgaard Munk, David Michelsen, Samfundslitteratur, 2002

Bibliografiskt

Forfatter: Martin Eide.

Rhetorica Scandinavica 25 (2003), s 63-64.

Annons

Doxologi

Doxologi. En essä om kunskap

Doxologi. En essä om kunskap

Vad betyder det att all kunskap som vi människor har – alltifrån teoretiska insikter till praktiska färdigheter – är just vår kunskap? Läs mer...

Read more

Recensionen

Denne boken er et manifest for en bedre politisk journalistikk, for en journalistikk som setter leseren i stand til å forstå verden. Denne boken er et åpent brev til dagspressen med en medfølgende overlevelsesresept. Denne boken demonstrerer i noen grad kraften i en retorisk tilgang til journa­listikkens teori og praksis. Forstå verden er et resultat av et forskningsprosjekt ved Institut for Filosofi, Pædagogik og Retorik ved Københavns Universitet 1998-2000.
“Lad tv levere indlevelse, lad nettet levere information, og lad så avisen levere indsigt,” lyder en av bokens deviser. Avisen må bli bedre der den er best. Avisene må gjøre seg uunnværlige ved å bearbeide vårt voksende forståelsesproblem. Journalistikken om poli­tikk og samfunn må satse mindre på nyheter i tradisjonell forstand og legge mindre vekt på “politikk” som de politiske personers virksomhet. Avisen må gi bakgrunn og analyse, for å fylle rollen som den troverdige veileder.
Det argumenteres insisterende for at avisen både må og kan fylle en slik rolle. Det argumenteres likeså insisterende mot en annen velkjent og velprøvd medisin: Hvis TV tar nyhetsmarkedet og avisleserne øyen­synlig ikke vil ha nyheter, så får avisen gi publikum noe annet – forsøksvis person­ligheter, skandaler og livsstilsstoff.  Men det er en feilslutning å tro at leserne ikke er interessert i nyheter og i politikk. Det de er trøtte av er den politiske nyhetsjournalistikk som er fiksert på det politiske spillet, dets strategier og skandaler. De er inderlig leie av all personifisering og polarisering og de føler seg snytt av all den forutsigbarhet som frembys i form av de evinnelige fortellinger om det godes kamp mot det onde. Nei, gi oss aviser som snakker om noe viktig, og som heller enn å forsøke å overbevise oss om det ene eller andre, anstrenger seg for å “i hvert enkelt tilfælde at pege på de overbevisende momenter, der foreligger,” som Christian Kock sier det med Aristoteles.
Boken peker selv på en rekke over­bevisende momenter, dels med støtte i egne undersøkelser, dels med støtte i annen forskning. I regi av prosjektet er det foretatt undersøkelser av journalisters og leseres holdninger, av leseatferd og -reaksjoner, av avisenes dekning av budsjettforhandlinger, samt en rekke studier av formidling i teori og praksis, herunder bruk av informasjons­grafikk og ulike former for “interaktivt avisdesign”. Alt sammen er det redegjort for på forbilledlig vis i Forstå verden. Det går an å stille spørsmål ved representativitet i de gjennomførte studiene, og det kan inn­vendes at noen av dem preges av en noe anstrengt kvantifisering av kvalitative data. Men det er like god grunn til å vektlegge originaliteten i disse undersøkelsene og den vilje de røper til å prøve ut ulike formid­lingsformer og ulike argumenter.
Boken er konkret og konstruktiv. Den gir helt konkrete bud på hvordan nyhets­formidlingen kan forbedres. Dette skjer særlig gjennom et advokatur for det som  betegnes som ”den interaktive avis”. Med dette menes ganske enkelt at avisens nyhetstekster må gi leseren valgmuligheter, anledninger til å forholde seg til ulike stoffdeler i selvvalgt rekkefølge. Bruken av bokser, illustrasjoner og ulike innholds­deklarerte tekstelementer skal legge til rette for et samspill mellom leser og tekst. “Modellen svarer til et velanrettet tag-selv-bord, hvorimod den traditionelle lineære form mere svarer til en ‘menu fixe’, alene bestemt af kokkens luner,” forklarer Christian Koch. Velanrettet, er et stikkord her. For stoffpresentasjonen bør også være “ergonomisk”, den bør gi oversikt og vise systematikk i vanskelige og viktige saker.
Forstå verden – politisk journalistik for fremtiden er blitt en velargumentert og velskrevet bok. Den bør være tankevekkende og inspirerende for så vel avislesere som mediemennesker, ja for enhver politisk interessert samfunnsborger. De retoriske innsikter ligger mer mellom enn på linjene, for her er ingen utvendig teori-eksersis, bare edruelig analyse og manende argumen­tasjon. Boken er gjennomgående holdt i et grunnleggende sympatisk og optimistisk stilleie. Den har et ærend som den bærer frem ved å peke på de overbevisende momenter som foreligger. Den bæres oppe av en tro på de kloke lesere – som bør bli enda klokere etter å ha lest avisen. Det er  tiltalende. Alternativet ville sannsynligvis ha vært  enten uinteressant eller livsfarlig.
“Har dagspressen belæg for at avis­abonnenter hellere vil betale for over­spidsvinklede rubrikker og historier som fejlinformerer eller forvirrer?” spørres det retorisk. Et knapt “næppe” får så følge av denne beskrivelse av hva som står på spill: ”Skaden er ikke kun at læsernes om­verdensforståelse forplumres. I takt dermed synker også deres tiltro til de medier der skulle have hjulpet dem til at se klart. Vi bliver dummere og samtidig mer kyniske. Det er en farlig cocktail.”
Forstå verden byr altså på et forebyggende middel mot denne tilstand, presentert med vett og forstand. Så blir spørsmålet om argumentets kraft duger mot de tunge økonomiske krefter i medier og samfunn. Det er ikke sikkert at den bedrifts­økono­miske utålmodighet lar seg tøyle av for­fatternes forsikringer om at også deres medisin vil hjelpe på lønnsomheten, ja sikre avisens fremtidige liv. Men til avisledere som velger å ikke ta inn over seg budskapet i Forstå verden kan vi ved neste korsvei si: Tilgi dem ikke! De visste hva de gjorde.