Øjets frygt og ærefrygt

Om Helenas pris og modviljen mod retorik og visuelle appeller. Fra begyndelsen er retorikken blevet anklaget for at være en lære om effektiv og uredelig manipulation. Især har appeller til følelserne og sanserne været kritiseret, og da særlig appeller til øjet. Gennem historien er visuel retorik blevet betragtet som specielt ­problematisk, fordi den opfattes som stærkere og mere manipulatorisk end andre retoriske appeller. I denne artikel redegør Kjeldsen for ligheder i kritikken mod retorik og visuel kommunikation. Han beskriver dikotomier som gennem tiden har forbundet både verbal og visuel retorik med emotionelle appeller, over­fladisk æstetisk form, ubevidst påvirkning, magtesløs modtager og magtfuld ytring. Artiklen viser, hvordan sådanne dikotomier, og (over)troen på veltalenhedens og det visuelles magt, allerede findes i Gorgias’ Helenas pris – lovtalen som rummer de første kendte teoretiseringer over veltalenhedens og det visuelles magt Läs mer…

Klovnen som model for kulturformidling

Om betydningen af antropologers selvforståelse. Artiklen behandler formidlingens og forståelsens problem. Den udfordrer det retorisk heroiske i antropologiens kerneaktivitet og mærkevare – det at forstå andre. Er antropologer ”big pretenders”, når det gælder denne retoriske konvention? Hvad sker der, hvis antropologer indfører andre fortællerstilarter, introducerer andre konventioner for systematisk kundskab, for eksempel en Woody Allen-lignende antropologisk klovnefigur, en som famler, snubler og fejler? Påstanden i artiklen er, at antropologer har opnået anerkendelse ikke ved faktisk at forstå andre, men gennem retorikken og ambitionen om at forstå andre. Artiklen illustrerer, hvor farefuldt det kan være, at udfordre etablerede retoriske konventioner indenfor et fag Läs mer…

Om antropologisk forvaltning av språk og dialog

I denne artikkelen drøfter jeg dialogisme og grenser for dialogisme. Utgangspunktet er to møtesteder, i vid betydning, der antropologer studerer antropologers praksiser, inkludert deres ”forvaltning av utilgjengelighet”, for å hente et begrep fra Inger Altern. Det første møtestedet er diskusjonene som oppstod i kjølvannet av Marianne Gullestads bok ”Det norske sett med nye øyne”, som ble utgitt i 2002. Det andre møtestedet er mine egne erfaringer fra et konfliktfylt felt noen år tilbake. Reagerer antropologer som ”andre folk” når deres språklige praksiser blir studert? Läs mer…

Retorikk, prinsipper og trillende terninger

I denne artikkelen analyseres to retoriske strategier i norske valgkampdebatter: selvhevdelser og personangrep. Analysen av politikernes retorikk sammenholdes med politikernes prinsipielle syn på strategisk valgkampkommunikasjon og med journalisters vurderinger av politikernes innsats. Hensikten er ikke å studere hva politikere sier, men hvordan de sier ting, med hvilke begrunnelser, og med hvilken virkning på journalister. Materialmessig dekker studien samtlige av fjernsynets valgkampdebatter i forbindelse med det norske stortingsvalget i 2001, til sammen 41 debatter. Läs mer…

Er det virkelig bra ”å få satt ord på det”?

I denne artikkelen stilles spørsmålet om den vestlige retorikktradisjonens vekt på språklige uttrykk: tale og skrift, har ført til en overvekt av studier av visse former for representasjon av agens, og om dette har skjedd til fortrengsel for en oppmerksomhet om alternative former for kommunikasjon av agens, for eksempel ved hjelp av indirekte agens, humor, underkommunikasjon av pronominalformer eller taushet. Forfatteren hevder at denne vektleggingen er et symptom på en eurosentrisme som kommer til syne både i teoretiske perspektiver og i datatilfang. Ved hjelp av lingvistisk og sosialantropologisk materiale innsamlet i den polynesiske delen av Stillehavet, fra øygruppen Tokelau, vises det hvordan et sosialantropologisk sammenlignende perspektiv kan bidra til å synliggjøre lacuner i den vestlige tradisjons tenkning om kommunikativ praksis Läs mer…

Melankoli og retorisk heroisme

Artikkelen beskriver den antropologiske gjenstandsdannelse i fire historiske perioder som hver har sine regler for identifikasjon av fagets studiegjenstander og modeller for konstruksjon av gyldige antropologiske tekster. Disse reglene legger premisser for forskjellige former for retorisk heroisme som har det til felles at de springer ut av en melankolsk livsfølelse. Artikkelen identifiserer felles retoriske figurer i antropologien, psykoanalysen og vitenskapshistoriografien, men hevder at slike retoriske analyser i vår tid ofte er del av et anti-retorisk emansipasjonsprosjekt. De siste 50 års tendens til subjektivering av ”den primitive” eller ”den tradisjonelle” avspeiler endrede relasjoner mellom den antropologiske viter og hans ”gjenstand” og bekrefter dermed retorikkens innsikt i erkjennelsens sosiale natur Läs mer…

Pedagogiska funktioner hos retorisk kritik

I dagens skola är retoriken tillbaka som stöd för tal och uppsatser. Där passar dess verktyg för både råd och granskning. Det senare ger en grundform av retorisk kritik. Men som kritik har retoriken flera funktioner. Den hjälper eleverna att gå i dialog med tal och texter, att reflektera över kunskap och kommunikation och att forma och hävda en egen mening. I ett vidare perspektiv handlar det om att öva en deliberativ medborgarroll. Där överlägger man med andra för att vidga sin syn på gemensamma frågor Läs mer…

Pedagogisk retorik

Högskoleläraren forväntas skapa en muntlig relation med sina studenter i sin yrkesroll som föreläsare, handledare och seminarieledare. Idag ­saknas dock ett vetenskapligt grundat språk för att urskilja och beskriva lärarens muntliga aktiviteter i mötet med de studerande. Det finns därför behov av forskning som tar sin utgångspunkt i både pedagogikens och retorikens kunskapsområden. Här presenteras ett exempel på sådan forskning där några klassiska retoriska begrepp prövas i relation till lärarens yrkesskicklighet och till målen i Högskolelagen Läs mer…

Retorikens didaktik

Retorik är ett skolämne. Förhållandet mellan retorik och didaktik är därför ett centralt forskningsfält inom retoriken. Författaren hävdar att retoriken är en didaktik som utgår från elevernas egna övningar och där den teoretiska reflektionen är en följd av den egna praktiken. Detta manifesteras tydligast i det retoriska övningsprogrammet progymnasmata. Övningarna tränar grundläggande färdigheter, där en av de viktigaste är förmågan att skilja mellan res, sak, och verba, uttryckssätt, samt att ­förena dem på bästa sätt. Artikeln söker presentera den pedagogiska tanken bakom progymnasmata Läs mer…

Rätt och retorik i Euripides Hekabe

Artikeln diskuterar juridisk retorik i Euripides tragedi Hekabe. Dramat är uppbyggt omkring tre retoriska tvekamper: mellan Hekabe och Odysseus, mellan Hekabe och Agamemnon, och slutligen mellan Polymestor och Hekabe. Den retoriska strukturen och stilen hos dessa tvekamper är i första hand rättslig. Artikeln presenterar en närläsning av de retoriska duellerna och placerar dessa i sitt juridiska och kulturella sammanhang i 400-talets Aten. Artikeln demonstrerar den centrala betydelsen av rättegångsprocessen för den grekiska förståelsen av rättvisa. Artikeln avslutas med en diskussion av tre separata frågor: Hekabes moraliska karaktär; de enskilda moraliska och juridiska rättigheterna hos personerna och hur deras rättsanspråk driver handlingen; och statusen hos såväl den skrivna som oskrivna lagen i pjäsen Läs mer…

Overtalelse eller forskydning?

Om retorikkens og den systemteoretiske sociologis forskellige svar på kommunikationens kontingens. Systemteoretisk sociologi har de senere år nærmet sig retorikken på væsentlige punkter. Dels gør den ­kommunikation til genstand for sin analyse, dels deler den retorikkens udgangspunkt i en problematik om kommunikationens kontingens. Men samtidig lokaliserer den systemteoretiske sociologi ganske anderledes svar på kommunikationens kontingens end retorikken. Det er dette mix af fælles problematik og forskellige svar, som nærværende artikel udarbejder – ud fra et systemteoretisk perspektiv. Artiklen er ikke båret af en idé om at fusionere retorik og sociologi, i stedet lægger den op til at eksperimentere med de empiriske ­analysemuligheder, til at placere analyserne i en historisk-funktionel sammenhæng og til at styrke disci­plinernes respektive foki gennem en gensidig iagttagelse Läs mer…

Nyretorik och muslimsk vanitaspredikan

Perelman läst i skuggan av al-Hurayfish. Chaïm Perelman bidrog till att förnya intresset för retoriken som ett ämne värt seriös uppmärksamhet och hans så kallade nya retorik har påverkat mycket av den retorikforskning som bedrivs idag. I följande artikel diskuterar islamologen Philip Halldén den nya retoriken mot bakgrund av en medeltida muslimsk predikosamling, tillskriven al-Hurayfish. Frågan är i vilken mån Perelman kan vara behjälplig i ett studium av detta material. Diskussionen utmynnar i en försiktig kritik av Perelmans argumentationsteoretiskt orienterade retorik Läs mer…