Förebildligheten som pedagogiskt stöd är beroende av att känslan av tilltro mellan lärare och studerande är närvarande. Grunden för detta antagande kan knytas till människans väsen som biologisk, moralisk och politisk individ. I den muntliga relationen är lärare och studenter bundna till dessa förutsättningar som möter frågorna: Vad är ett vi? Vad gör vi? Vad…
Imitatio som didaktisk metode i retorisk stemmebrugsundervisning omfatter først og fremmest undervisers demonstration af stemmeøvelser, som siden efterlignes af den studerende. Da undervisningen har til formål at udvikle den studerendes individuelle stemme og performative talent, er det en stående pædagogisk udfordring for en talelærer ikke at præge den studerende for meget med sin actio, så…
Retorik är ett undervisningsämne, men hur bör undervisningen i retorik utformas? Undervisningen i retorik borde syfta till att eleverna eller studenterna ska bli goda talare eller skribenter. Det centrala begreppet i retorikens undervisningstradition är imitatio. Efterbildningen står som en bro mellan den teoretiska undervisningen och det praktiska talandet och skrivandet. Både hos Quintilianus och i…
Skandinaviske kommuner og byer konkurrerer om å profilere seg som de mest attraktive bo- og investeringsstedene. Ett av midlene de benytter for å skape seg en posisjon, er å produsere en “omdømmefilm”. Artikkelen utvikler en metode for toposanalyse av visuelle tekster gjennom analyse av tre omdømmefilmer; fra Drammen og Larvik i Norge og fra Århus…
Den i Skandinavien meget udbredte genrepædagogik har visse ligheder med retorikkens imitatiotradition, og tilgangenes styrker og svagheder er ikke så forskellige. Begge tilgange kan kritiseres for at være færdighedsorienterede og reproducerende frem for dannelsesorienterede og forandrende. Artiklen beskriver tilgangenes mål og værdi og bidrager til en diskussion af disse gennem en præsentation af et aktionsforskningsorienteret…
Det tycks gömma sig en allvarlig motsägelse i Aristoteles Retoriken. Å ena sidan framhåller han att retorisk övertygelse alltid är beroende av tre övertalningsmedel: ethos, logos och pathos. Å andra sidan hävdar han att retorikens ”själva kropp” är enthymemet – ”ett slags syllogism” som brukar förknippas endast med ett av de tre övertalningsmedlen: logos. Denna…
Den brittiske filosofen och matematikern Alfred North Whitehead har i ett av sina mer berömda citat sagt att den västerländska filosofihistorien är en serie fotnoter till Platon.1 På samma sätt kan retorikhistorien sägas vara en serie fotnoter till Aristoteles Retoriken. När nu detta inflytelserika verk för första gången finns tillgängligt på svenska2 kan det vara…
Den offentlige, medierte debatten har en etablert posisjon i valgkampen, og særlig tv-debattene trekker seere. Om det er disse debattene som mobiliserer velgerne til å bruke stemmeretten på valgdagen, skal det ikke spekuleres i, men valgdeltakelsen i Norge er synkende, og bekymringen økende for at store deler av befolkningen ikke deltar ved valget. Dette er…
I forkant av hvert stortingsvalg har TV-kanalene NRK og TV2 tradisjon for å gjennomføre utspørringer med lederne for de største partiene i Norge. Denne artikkelen analyserer intervjustilen til journalistene i partilederutspørringene under valgkampen i 2005 og 2009. Den bidrar til en beskrivelse av spørsmålets retorikk ved å definere tre typer pågående spørsmål. Den første er…
Artikeln diskuterar visionens retorik i samtida svensk politik. Visionen är en viktig samtida politisk diskurs där partier formulerar hur de vill att framtiden ska se ut, med utrymme för såväl konkreta politiska mål som mera abstrakta ideella värden. Som exempel analyseras den svenska regeringens projekt Sverige – det nya matlandet, en vision om att Sverige…
I denne artikkelen diskuterer jeg hva som kjennetegner legitimeringsretorikken rundt utvalgte offentlige institusjoner i Skandinavia under 2000-tallet. Jeg angriper legitimeringsretorikken som del av et mer omfattende legitimeringsarbeid, og undersøker hvordan retorikken henger sammen med de nasjonale kulturelle repertoarer. Jeg har selv gjennomført analyser av legitimeringsretorikken rundt allmennkringkasterinstitusjonene NRK og SVT og det norske Vinmonopolet, og…
Politikeres profilbilder på Facebook kan ses som syntetisert politikk i visuell, personliggjort form. De gir politikere et helt konkret og gripbart menneskelig uttrykk. I artikkelen analyseres og sammenliknes nordiske statsministeres bruk av profilbilder som politisk retorikk. Bildenes visuelle elementer drøftes i lys av politikernes partitilhørighet, kjønn, politiske situasjon og kultur. Deretter drøftes profilbildenes retoriske potensial…