Kategori: Rhetorica Scandinavica

eArtikler fre forskningstidsskriftet Rhetorica Scandinavica. Altid fuldtekst, altid digitalt tilgængelig.

Ska vi lära folk att tala?

Postades denFörfattareAlexander StagnellLämna en kommentar

Texten ämnar undersöka vad Barbara Cassins omläsning av striden mellan filosoferna och sofisterna har för konsekvenser för den samtida förståelsen av kopplingen mellan Retoriken och det politiska. Via hennes kritik av Platon och Aristoteles utreds därmed effekterna av att konflikten mellan sofistik och filosofi inte främst rör kunskapen (epistemologi/doxologi) utan varat (ontologi/logologi). Med hjälp av begrepp från Lacans ­psykoanalys skrivs sedan grunden för vad ett logologiskt förhållningssätt till det politiska kan innebära fram Läs mer…

Retorik og funktionel sprogbetragtning

Postades denFörfattareChristian KockLämna en kommentar

Denne artikel har som sit mål at fremlægge og diskutere nogle væsentlige områder hvor der er fælles orientering og interesser mellem retorik og kognitiv-funktionel lingvistik. Vi hævder at denne fælles orientering på den ene side kan kaste nyt lys over spørgsmålet om retorikkens normative fundering og på den anden side kan berige den funktionelle lingvistik ved at integrere den i et udvidet analytisk perspektiv. Artiklen viser hvordan nyere forskningsresultater i sprogets evolutionshistorie peger på at normativitet er indbygget i sprogets natur, og videre hvordan dette indebærer at normer enten må være funktionsbaserede eller savne grundlag Läs mer…

Kenneth Burke’s Attitude Toward Rhetoric

Postades denFörfattareLisa Storm Villadsen1 Kommentar

This paper charts a course through Kenneth Burke’s extensive body of works by focusing on his rhetorically inflected theory of social criticism. It progresses from Burke’s ideas about symbolic action and dramatism to a discussion of identification. It features Burke’s definition of man, his treatment of the victimage ritual, and his notion of the comic corrective as three useful heuristics for understanding rhetoric as a vehicle for improving agonistic human relations without sacrificing diversity. Läs mer…

Det sublime er – når?

Postades denFörfattareØyvind PålshaugenLämna en kommentar

Opprinnelig en kategori innen retorikken, har begrepet om det sublime tatt form og blitt omdannet i ulike versjoner opp gjennom historien, i ulike typer estetiske og filosofiske diskurser. Det viktigste fellestrekket i de versjoner som har fanget Pålshaugens interesse, dreier seg om det sublime som kategori for en type erfaring som sprenger alle kategorier: det sublime setter vår erfarings- og erkjennelsesevne ut av spill – for et øyeblikk. Diskursen om det sublime i kunsten dreier seg ikke minst om å utforske hva som finner sted i slike øyeblikk. Dette er også tema for denne artikkelen Läs mer…

CFP: NKRF VI: Retorik//Sanser//Følelser

Postades denFörfattareRedaktionenLämna en kommentar

 Artikelindkaldelse / CFP Aarhus Universitet, den 27.-29. september 2017: NKRF VI: Retorik//Sanser//Følelser I de seneste årtier har vi været vidne til mærkbare forandringer i de måder, vi kommunikerer på, og de midler, vi anvender i kommunikationen med hinanden. Ikke blot har mange offentlige kommunikationsformer og medier undergået en stigende grad af æstetisering, men sanselige og Läs mer…

CFP: Erotema A Conference on Rhetoric and Literature

Postades denFörfattareRedaktionenLämna en kommentar

Could rhetoric play a more central role in literary studies than it hitherto has? Do both fields stand something to gain by a closer collaboration? Might such a combination of perspectives even be a means to open up rhetoric and literary studies alike to other disciplines, such as media studies, language studies, art history and ­pedagogy? Läs mer…

Adorno som Bjørnson-tolker

Postades denFörfattareArnfinn ÅslundLämna en kommentar

I sitt posthume verk, Estetisk teori (1970), ­kritiserer Theodor W. Adorno det sublime slik det ble presentert i tradisjonen fra Kant. Han vil løsrive begrepet fra dets idealistiske arv og dets positive innhold. Ifølge Adorno representerer den sublime rystelsen en erfaring av det rene nærværets negativitet. Subjektet erkjenner seg selv som natur, ikke som ideal størrelse hevet over den. ”Ørneredet” (1859) av den ­norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson fungerer som eksempel på denne dynamikken. Fortellingen integrerer de sosiale motivene knyttet til utelukkelse og anerkjennelse og relaterer dem til motsetningen mellom natur og kultur. På den måten demonstrerer fortellingen spenningen mellom en tradisjonell, idealistisk versjon av det sublime, og det vi kan kalle en modernistisk eller negativ versjon av det sublime slik vi finner den hos Adorno Läs mer…

Tor Ulvens dikt i lys av Longinos

Postades denFörfattareThor-Magnus TangeråsLämna en kommentar

Hvordan kan begrepet om det sublime bidra til å forstå en lesers livsendrende leseopplevelse, og hvordan kan kvalitative intervjuer av vanlige lesere gi oss økt innsikt i det sublime? Artikkelen presenterer en single-case undersøkelse av en lesers transformative opplevelse av Tor Ulvens dikt. Tidligere empirisk forskning på livsendrende leseopplevelser har fokusert på udelt positive virkninger og hvordan lesingen hjalp leseren gjennom en krise. Den overveldende leseopplevelsen som snarere ser ut til å utløse en krise, har ikke vært belyst. Tilfellet blir diskutert i lys av to passasjer fra Longinos’ Det opphøyde i litteraturen, hvor begrepene ekplexis og hypsos relateres til psykologisk forskning på akkomodasjon, emosjoner og transformasjonsprosesser. Det argumenteres for at viktige betydninger av disse begrepene har blitt borte i det sublimes virkningshistorie, og at det ekplektiske og det hypsotiske er anvendbare begreper for å forstå en leseopplevelse som var uventet, overveldende og samtidig oppløftende Läs mer…