Retorisk historiedidaktikk

Mens begrepet historie viser til fortellinger om fortiden, viser historiedidaktikk til hvordan mennesker samhandler med fortellinger om fortiden og med hvilke konsekvenser. Didaktikken kommer til utrykk gjennom et stort mangfold tekster fra papirtekst til film, hypertekst, fysiske minnesmerker og personlige minner. Tekstene kan innebære komplekse samspill mellom nåtid, fortid og fremtid og mellom lesere, fortellere og forfattere, og grensene mellom disse er ikke alltid er like tydelige. For å kunne undersøke og forstå historiedidaktikk er det derfor ikke tilstrekkelig å bare finne dens betydninger, som i Jörn Rüsens narrative historiedidaktiske teori. Vi må også spørre hvem som gjør hva med historie – og undersøke det performative. I denne artikkelen viser vi hvordan historiedidaktikk kan forstås som retorisk handling med Kenneth Burkes dramatistiske teori og metode Läs mer…

Kenneth Burke’s Attitude Toward Rhetoric

This paper charts a course through Kenneth Burke’s extensive body of works by focusing on his rhetorically inflected theory of social criticism. It progresses from Burke’s ideas about symbolic action and dramatism to a discussion of identification. It features Burke’s definition of man, his treatment of the victimage ritual, and his notion of the comic corrective as three useful heuristics for understanding rhetoric as a vehicle for improving agonistic human relations without sacrificing diversity.

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

”Attitude matters”

Studiet av retoriska yttringar och övertygande medel, det vi kallar för retorikanalys eller ”rhetorical criticism”, syftar i första hand till att undersöka och kritiskt granska explicita yttringar hos aktörer i retoriska situationer: ar­gument, stilistiska grepp, visuella budskap etc. Det kan också syfta till att därutöver kartlägga en mera implicit, outtalad och svår­åtkomlig nivå av t.ex. underförståddheter, och underliggande värderingar och pre­misser.1 Jag vill här diskutera ytterligare en svårgripbar men ofta av­görande kommunikationsnivå som sällan har berörts inom retorik­veten­skapen, näm­ligen kommunikationsattityder och hur de yttrar sig, verbalt och icke-verbalt. Kommunikation sker som bekant sällan enbart på ett rationellt plan utan det försiggår emotionella processer av t.ex. sym­pati/antipati, aggressivitet/vänlighet, entusiasm/likgiltighet etc. Det handlar i grunden om attityder till både situationen, ämnet och publiken respektive mot­parten

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…

Burkes motiv

Fra tekst til samfund. Motiv er et kernebegreb i Burkes dramatisme. Men hvad er motiv, hvordan finder vi det i teksten, og hvad kan den retoriske kritiker bruge det til? Gennem en dramatistisk analyse af to danske fagforeninger vil vi vise, hvordan Burkes begreb motiv bliver anvendeligt og giver den retoriske kritiker ­mulighed for at bevæge sig fra det tekstnære plan til konteksten og det samfund, teksten indgår i. Dette ­munder ud i en sammenligning med Lars Qortrups samfundsanalyse og en problematisering af den drama­tistiske analyse i en hyperkompleks samtid

Denne artikel er premium-materiale. Få tilgang til retorisk kundskab: Digital tillgång – 1 månad, Digital tillgång – Ett halvt år, Digital tillgång – Ett dygn or Retorikförlagets vänner. Allerede tilgang? log ind her

Läs mer…