Argumentationens retning

Direction of fit – det sprogfilosofiske begreb for ytringers forhold til den omgivende virkelighed – undersøges i denne artikel som et muligt defi­nerende perspektiv på retorisk argumentation. Standpunktet er at det er muligt at identificere retoriske momenter i en given argumentation ved at se på tekstens overordnede direction of fit (Searle). Dette eksemplificeres ved en kort analyse af Putins Krim-tale fra 18. marts 2014, der som et klart eksempel på deliberativ retorik kan bruges til at vise hvordan ytringer på lokalt plan kan adskille sig fra talens samlede argumentative orien­tering. Hernæst diskuteres ideen i forhold til andre definerende perspek­tiver med Kocks domænebaserede definition som udgangspunkt. Målet er at etablere et argumentationssyn der afspejler den praktiske argumentations dynamik. Fokus rettes væk fra teoretisk orienterede definitioner og hen mod et mere praksisorienteret udgangspunkt Läs mer…

Respons på forskningskommunikation

I denna artikels blickpunkt finns forskarstuderande från olika discipliner som möts i en kurs om att presentera forskning och forskningsresultat muntligt för olika typer av åhörare. Författarens intresse är att undersöka hur dessa möten gestaltas och vilken betydelse respons har för de forskarstuderandes kunskapsbygge om forskningskommunikation. Ett väntat resultat var att de forskarstuderande skulle utmanas i synen på muntlig forskningskommunikation. Ett mer oväntat resultat var att humor fram­träder som en del av kunskapsbygget kring responsgivning av forskningskommunikation. Ett annat överraskande resultat var den betydelse andra forskarstuderandes erfarenheter fick för det egna ethosbyggandet. I två övergripande tema, Kommunikations­mönster utmanas och Meningsfulla möten, presenteras dessa och andra resultatet. Artikeln avslutas med en diskussion om betydelsen av tvär­vetenskapliga möten när forskar­studerande bygger muntliga ethos Läs mer…

Läraren som förebild

Förebild­ligheten som pedagogiskt stöd är beroende av att känslan av tilltro mellan lärare och ­studerande är ­närvarande. Grunden för detta antagande kan knytas till människans väsen som biologisk, moralisk och politisk individ. I den muntliga relationen är lärare och ­studenter bundna till dessa förutsättningar som möter frågorna: Vad är ett vi? Vad gör vi? Vad ­skapar vi? Hur förebildligheten kan knytas till dessa frågor och på vilka grunder de har betydelse för ­närvaron av tilltro är här i fokus. Specifikt uppmärksammas den pedagogiska retoriska innebörden i begreppet tilltro i relation till talets tidsrörelser, vänskapens dubbla funktion och vikten av att beakta den pedagogiska situationen från ett kollektivt per­spektiv, som ett vi. Dessa kvaliteter är inbördes beroende och påverkar tilltrons peda­gogiska retoriska funktion. De måste därför beaktas om vi vill förstå läraren som ­potentiell förebild Läs mer…

Gør som jeg

Imitatio som didaktisk metode i retorisk stemmebrugsundervisning omfatter først og fremmest undervisers demonstration af stemmeøvelser, som siden efterlignes af den studerende. Da undervisningen har til formål at udvikle den studerendes individuelle stemme og performative talent, er det en stående pædagogisk udfordring for en talelærer ikke at præge den studerende for meget med sin actio, så undervisers vokale kendetegn og kropssprog reproduceres i for stort omfang. Nogle indsatsområder kan imidlertid sikre, at fokus på den studerendes autonomi fastholdes inden for rammerne af en moderne stemmebrugspraksis, der stadig er forankret i den klassiske imitatio-tradition. Det gælder bl.a. bevidst brug af metakommunikation, italesættelse af dynamiske roller for både underviser og studerende, der kan understøtte den vokale udvikling, og brug af ny teknologi, som kan introducere nye forbilleder for den studerende Läs mer…

Läsa, lyssna, skriva, tala

Retorik är ett undervisningsämne, men hur bör undervisningen i retorik utformas? Undervisningen i retorik borde syfta till att eleverna eller studenterna ska bli goda talare eller skribenter. Det centrala begreppet i retorikens undervisningstradition är imitatio. Efterbildningen står som en bro mellan den teoretiska undervisningen och det praktiska talandet och skrivandet. Både hos Quintilianus och i progymnasmata finner vi en progression i sju steg: lectio, högläsning; praelectio, textanalys; memoria, utantillärande; parafrasis, omskrivning med egna ord; conversio, överföring till olika språkliga uttrycksformer; recitatio, uppläsning av den bearbetade versionen; och correctio, muntlig bedömning i klassrummet Läs mer…

Brokete bilder av byer. En toposanalyse av tre omdømmefilmer

Skandinaviske kommuner og byer konkurrerer om å profilere seg som de mest attraktive bo- og investeringsstedene. Ett av midlene de benytter for å skape seg en posisjon, er å produsere en “omdømmefilm”. Artikkelen utvikler en metode for toposanalyse av visuelle tekster gjennom analyse av tre omdømmefilmer; fra Drammen og Larvik i Norge og fra Århus i Danmark. De kan se ut som harmløse reklamer for tre byer i Skandinavia, men i kraft av sin visuelle topikk er omdømmefilmene sterkt politisert. De fungerer epideiktisk ved å rangere fellesskapets verdier, vise oss samfunnets vinnere – og derfor også tapere – og peker dermed ut en prioritering av hva og hvem fellesskapet skal satse på. Läs mer…

(U)synlig læring og modeltekster

Den i Skandinavien ­meget ­udbredte genrepædagogik har visse ligheder med retorikkens imitatiotradition, og ­tilgangenes styrker og svagheder er ikke så forskellige. Begge tilgange kan kritiseres for at være færdighedsorienterede og reproducerende frem for dannelsesorienterede og for­andrende. Artiklen beskriver tilgangenes mål og værdi og bidrager til en diskussion af ­disse gennem en præsentation af et aktionsforskningsorienteret casestudie i elevstyret ­imitatio baseret på et samarbejde med to gymnasielærere i dansk. Casestudiet viser, hvordan lærervalgte modeltekster har signifikant betydning for elevers tilgang, og hvordan ­elever samtidig kan arbejde selvstændigt og kritisk med selvvalgte modeltekster, herunder sætte sig mål for egen udvikling som skriver og retor og skabe hensigtsmæssige aflejringer Läs mer…