Känslans syllogistik

Det tycks gömma sig en allvarlig motsägelse i Aristoteles Retoriken. Å ena sidan framhåller han att retorisk övertygelse alltid är beroende av tre övertalningsmedel: ethos, logos och pathos. Å andra sidan hävdar han att retorikens ”själva kropp” är enthymemet – ”ett slags syllogism” som brukar förknippas endast med ett av de tre övertalningsmedlen: logos. Denna artikel tar sin utgångspunkt i en nyläsning av analysen av pathos i Retorikens andra bok, och argumenterar för att motsägelsen i själva verket bara är skenbar, och beror på en missuppfattning av begreppet enthymem. Det visar sig nämligen vid en noggrannare läsning att även pathos framställs som resultatet av en diskursiv struktur som visserligen inte uppfyller kriterierna på en regelrätt syllogism, men som stämmer mycket väl med Aristoteles påståenden om vad som utmärker ett enthymem Läs mer…

Retoriken efter Retoriken

Den brittiske filosofen och matematikern Alfred North Whitehead har i ett av sina mer berömda citat sagt att den västerländska filosofihistorien är en serie fotnoter till Platon.1 På samma sätt kan retorikhistorien sägas vara en serie fotnoter till Aristoteles Retoriken. När nu detta inflytelserika verk för första gången finns tillgängligt på svenska2 kan det vara på sin plats att säga något om detta stora inflytande. Man kan fråga sig hur retorik­historien, och därmed vår uppfattning av retorik, sett ut om vi inte hade haft Aristoteles Retoriken som den närmast självklara utgångspunkten Läs mer…

Retorisk rekonstruksjon av politisk diskurs

Den offentlige, medierte debatten har en etablert posisjon i valgkampen, og særlig tv-debattene trekker seere. Om det er disse debattene som mobiliserer velgerne til å bruke stemmeretten på valgdagen, skal det ikke spekuleres i, men valgdeltakelsen i Norge er synkende, og bekymringen økende for at store deler av befolkningen ikke deltar ved valget. Dette er bakgrunnen for å spørre seg om valgkampdiskursen fungerer etter sin hensikt, nemlig å mobilisere velgere og opplyse dem om partipolitiske kampsaker og skillelinjer. Denne formuleringen av valgkampdiskursens hensikt, vil fungere som en vurderingsnorm i en retorisk analyse av valgkamp­sendinger.
Artikkelen henter eksempler fra norsk valgkamp i perioden 1991-2009. Läs mer…

“Jeg bare spør…”

I forkant av hvert stortingsvalg har TV-kanalene NRK og TV2 tradisjon for å gjennomføre utspørringer med lederne for de største partiene i Norge. Denne artikkelen analyserer intervjustilen til journalistene i partileder­utspørringene under valgkampen i 2005 og 2009. Den bidrar til en beskrivelse av spørsmålets retorikk ved å definere tre typer pågående spørsmål. Den første er responsstyring, det vil si spørsmål som innsnevrer intervjuobjektets responsmuligheter, den andre er argumenterende spørsmål, som fremmer en bestemt virkelighetsforståelse og inviterer til enighet med den; og den tredje er kritiske spørsmål, som eksplisitt eller implisitt fremmer kritikk av intervjuobjektet. Den empiriske analysen er kvantitativ og viser hvilke partier og partiblokker som ble utsatt for den mest pågående utspørringen i de ulike valgkampene. Läs mer…