Retorisk handlekraft hviler på tillid

Tillid er et underbelyst begreb i retorisk teori til trods for, at indbyrdes tillid faktisk er en forudsætning for retorik. I denne artikel ses på forholdet mellem tillid og retorisk handle­kraft, og det fremføres, at retorisk handle­kraft tilskrives i tillid til andre, selvet og sam­fundets institutioner. I tillids­kriser er de retoriske udfordringer derfor også betydelige. Når tilliden ­svigter, beskytter vi os selv snarere end at komme hinanden i møde, og det påvirker de retoriske ytringers udformning, mening og kraft til at ­virke Läs mer…

Monstervisan i retorisk och historisk belysning

Ett missfoster har rest sig ur graven för att förkunna, ett sto har fött människobarn med hästhovar, en man har förvandlats till hund … Det är några exempel på utgångspunkterna i en genre skillingtryck från 1600-talet och 1700-talets början. Sällsamma missbildningar och metamorfoser görs i monstervisorna till offentliga angelägenheter, till speglar av sam hällets tillstånd och individens tygellöshet som förorsakat detta tillstånd. Denna koppling mellan samhälle och individ gör monstervisorna intressanta för en retorisk analys. I ­historievetenskapliga analyser har liknande material använts för att belysa vidare företeelser som svunna tiders syn på abnormitet, estetik och genus. En retorisk analys kan emellertid få monster visan att framträda i sin egen rätt, eftersom en sådan analys innebär en närläsning som sätter visans utformning och processinriktade interaktion med mottagaren i brännpunkt. I föreliggande artikel visar jag hur dessa till synes bisarra visor fungerar som en form av epideiktisk retorik Läs mer…

Retorisk eksklusion

Et retorisk fællesskab er et fællesskab som fremstår, forestilles og udvikles i retoriske ­tekster. Disse tekster afslører således hvem der er inkluderet i fællesskabet, og hvem der er ekskluderet. Hvor flere teoretikere har beskæftiget sig med retoriske fællesskabers manglende inklusion, har der været mindre fokus på, hvordan man udstødes fra et retorisk fællesskab. I denne artikel analyseres mediedækningen af en fest, der endte i hærværk i Hyskenstræde i det indre København i maj 2009, og heraf udleder forfatterne tre forskellige retoriske eksklusionstrategier, der fravrister hærværksudøverne mulighederne for at udøve retorisk agency. Forfatterne argumenter for, at der herved skabes et misvisende billede af begiven heden, idet festen bør ses som en fortættet folkelig diskurs, som retoriske handlinger udført af en modoffentlighed. Fremfor at ekskludere afvigende og afstandstagende retoriske handlinger fra det retoriske fællesskab, vil det være mere hensigtsmæssigt at inkludere disse som retoriske – uaf hængig af om man i øvrigt finder dem acceptable. Ar­tiklens kritik tager således afsæt et andet sted end retorisk kritik oftest gør, idet dens mål ikke er at vurdere, hvorvidt handlingerne var hensigtsmæssige, men alene argumentere for, at det var retoriske handlinger med motiv og formål Läs mer…

Demagogens röst. Hitler som radiotalare

Hur kunde det hända att Adolf Hitler med sin demagogi lyckades påverka mycket stora befolkningsgrupper under lång tid? Frågan har sysselsatt både lekmän och forskare ända sedan han började dominera den politiska scenen tidigt på 1920-talet under en tid av stora kriser. Hitlers framgångar ter sig närmast paradoxala för vi har idag svårt att förstå hur denne i eftervärldens ögon både livsfarlige och i viss mån löjeväckande politiker kunde samla massorna bakom sig, i stor utsträckning med hjälp av det talade ordet. Hur ska man förklara att en person som Adolf Hitler på ­några få år kunde leda ett i många avseenden sofistikerat land från en spirande, om än kaotisk, demokrati till den mest extrema diktaturen? Läs mer…

Osama bin Ladens retorikk

Osama bin Laden utøver ikke lenger sin makt som militær leder, men som politiker og predikant. Tekstene hans spres gjennom al-Qaidas medie­selskap, al-Sahab, og de får mye oppmerksomhet i nyhetsmediene. Til tross for denne oppmerksomheten har tekstene i liten grad vært studert, og det er en av grunnene til at det finnes lite kunnskap om interessen for bin Laden. Vi vet med andre ord lite om hvorfor denne mannen ikke bare oppfattes som en terrorist, men også som en leder, helt og frihetskjemper. I denne artikkelen skal interessen for bin Laden belyses fra et retorisk perspektiv, og i analysene fokuseres det ikke bare på innhold, men også på språk og den kulturelle konteksten bin Ladens taler virker innenfor. Läs mer…

Aristoteles enthymem

Aristoteles enthymem har ofta beskrivits som en syllogism som antingen saknar en premiss eller som bygger på det osäkra. Det är tolkningar som har växt fram i relief mot logiken och som får konsekvenser för vad vi ser och inte ser när vi studerar mänsklig kommunikation. I artikeln undersöks några sådan tolkningar av enthymemet. Dessa ställs sedan mot ett alternativt betraktelsesätt där enthymemet ses som en diskursiv process där talarens resonemang aktiverar lyssnarens meningsstrukturer så att det uppstår någon form av koherens Läs mer…

Go stil dér!

Artiklen præsenterer en overordnet historisk tilgang til stilbegrebet gennem både den retoriske og den kunstvidenskabelige tradition. Stilbegrebet kan anvendes med fornyet vitalitet i relation til et samtidsfænomen, nemlig hiphopkulturen, hvor det synes at stilbegrebet både får ny relevans og må gentænkes. Det er artiklens tese, at denne gentænkning med fordel kan ske gennem en forståelse af stil som et samspil mellem æstetiske virkemidler, retorisk argumentation og sociologisk, livsstilsmæssig forankring Läs mer…

Konfliktløsningens retorikk

Artikkelen behandler den nære forbindelsen mellom retorikk og konflikt i lys av vestlig rettstradisjon og alternative konfliktløsningsprosesser. Hovedeksempelet hentes fra de nord­amerikanske indianernes healing circles, der formålet med rettsprosessen er enighet og helbredelse av partenes forhold. Hva slags retorikk bør anvendes når hensikten er å ­skape enighet fremfor å fastslå skyld og straff? Artikkelen tar for seg de grunnleggende metaforene og narrativene som brukes til å konseptualisere konflikter. George Lakoffs ­kognitive lingvistikk og Johan Galtungs fredsforskningsteori anvendes i argumentasjonen for at de belyste rettsprosessene konseptualiserer konflikter forskjellig og at vi kan hente lærdom ut av hvordan dette påvirker løsningsmulighetene Läs mer…

Persuasivt design

En nyere tendens i brugen af computerteknologi, hvor systemer designes med et persuasivt formål, sætter retorikkens begreb om persuasio i fokus. Feltet kaldes Persuasivt Design og i artiklen opridses hovedtermerne inden for feltet ligesom den udvikling, feltet har gennemgået, beskrives. Persuasivt Design har tydelige fællesstræk med retorikken, hvilket frem­hæves i artiklen. Feltet har dog i højere grad fokus på empiriske forsøg, der kan undersøge og fastlægge computerens persuasive egenskaber. Persuasivt Design mangler generelt fokus på det teoretiske og metodologiske grundlag for teorien, og her kan retorikken være behjælpelig. Men Persuasivt Design er også en forskningsretning, som kan udfordre ­retorikkens område og sætte nye perspektiver i fokus Läs mer…

Kald krig – vennskabelig retorikk?

En diplomatisk note, hvor sovjetledelsen foreslo militære konsultasjoner med Finland, resulterte høsten 1961 i en internasjonal krisesituasjon – den såkalte notekrisen. I Bitzersk mening er situasjonen retorisk og artikkelen dreier seg om hvordan Finlands daværende president, Urho Kekkonen, håndterte situasjonen via sine retoriske handlinger i en krisetid hvor hensynet til begge stormaktene inngår i de retoriske vilkårene Läs mer…

Digital featurejournalistikk

Artikkelen undersøker hvordan en nettavis’ diskursive praksis påvirker utviklingen av featurejournalistikk som sjanger. Tekstanalysekobles med empiriske studier av den sosiale konteksten tekstene produseres i, for å forstå både hvordan sjangre utvikler seg, og hvorfor de utvikler seg som de gjør. Artikkelen er basert på en kombinasjon av innholds­analyse av tekster i featureseksjonen dagbladet.no/magasinet, og etnografisk undersøkelser fra redaksjonen Läs mer…

Journalisters hverdagsmetaforer

Under en måneds feltstudier og i en opfølgende interviewundersøgelse på danske avisredaktioner har artiklens forfatter indsamlet det sproglige materiale, der her analyseres med særligt fokus på journalisternes metaforbrug i relation til den daglige nyhedsproduktion. Med reference til både kognitiv og retorisk metaforteori bliver journalisternes metaforbrug en nøgle til at forstå deres opfattelse af nyhedsproduktionen og ikke mindst af deres egen rolle heri. Observationsstudierne kunne umiddelbart synes at bekræfte tidlig medieforskning, der har tilskrevet journalister et forholdsvis naivt syn på nyhedshistorier som givne størrelser, der blot skal selekteres og videreformidles. De opfølgende interviews bringer imidlertid en langt mere kompleks retorik for dagen. Nyhedsproduktionen be­skrives nok som selektion, men også som aktiv konstruktion foruden som kapløb, som handel og magtspil. De sproglige kategorier har hver deres implikationer, der løbende må af­vejes i praksis, og hvis betydning for journalistikfagligheden lægger op til videre refleksion Läs mer…