Progymnasmata och genreteori

I Rhetorica Scandinavica 9/99 presenterade Stina Hansson och Anders Eriksson ett stort projekt för att studera de ­klassiska talövningar som kallas progymnasmata. I nr 18/01 av tidskriften med Kjell Lars Berge och Per Ledin som temaredaktörer ägnades hela innehållet åt en diskussion av modern genreteori. I artikeln nedan söker Lennart Hellspong knyta ihop de två trådarna. Han tar upp den genreteori som avtecknar sig i progymnasmata och tar den till utgångspunkt för en diskussion om genrer, retorik och skrivpedagogik. Läs mer…

Skandinavisk retorikvidenskab

I skandinavien synes debatter og diskussioner om retorikken som videnskab og fag at være påfaldende få, mener Jens Elmelund Kjeldsen. Med udgangspunkt i de to danske retorikprofessorer Jørgen Fafner og Christian Kocks afgrænsninger af retorikken, tager han her fat på denne diskussion Läs mer…

Myternes korstog

Leidulf Melve kritiserer i dette nummer af Rhetorica Scandinavica Christian Eversbusch for yderliggående brug af literacy-teorien i en analyse af Urban II’s korstogsprædiken. Eversbusch forsvarer sig her ved at belyse eksempler på analfabetisk sammenblanding af myte og historie, fiktion og fakta i middelalderens Frankrig. Läs mer…

Krosstogstalen til Urban II

Artikkelen har tre siktemål. For det fyrste å gjere greie for nyare forsking innanfor literacy-teori. Dernest vil merksemda bli retta mot somme metodiske problem som lett oppstår når storstilte teoretiske råmer (som literacy-teori) skal tilpassast ein gjeven historisk røyndom. Det tredje målet er meir konstruktivt og freistar å konkretisere nokre av dei teoretiske poenga. Konkretiseringa har på den eine sida eit utgangspunkt i Christian N. Eversbusch si analyse av pave Urban II sin krosstogsretorikk. Den andre sida av konkretiseringa vil ta form som ein stutt gjennomgang av sentrale krosstogskjelder, så vel som nyare forsking kring kommunikasjonsnettverk i høgmellomalderen Läs mer…

Vetenskap online

Det ställs numera allt större krav och förväntningar på forskare och lärare att utnyttja Internets möjligheter för akademisk kommunikation, i form av till exempel distansundervisning, diskussion och presentation av vetenskapliga resultat via nätet. Men vad händer med den argumentativa, akademiska diskursen och traditionen när den ska föras vidare i det icke-linjära mediet ”hypertext”? Brigitte Mral undersöker i denna artikel mediets starka och svaga sidor med avseende på den veten­skapliga och demokratiska dialogen – med exempel från hypertidskriften Kairos. Läs mer…

Retorik som det möjligas konst

Föremålet för artikelns intresse är förhållandet mellan retorik och politik. Författarna vill med hjälp av följande närläsning beskriva hur relationen mellan retorik och politik kommer till uttryck i Chaïm Perelmans och Quentin Skinners texter. ­Artikeln visar att bägge författare betonar övertygandet och handlingen som centrala kännetecken för den politiska ­retoriken. Men medan dessa element utgör själva kärnan i Skinners teori, ges de endast en underordnad plats i Perelmans nya retorik Läs mer…

Retorisk digtkommunikation, I

Artiklens emne er retorisk digtkommunikation med sigte på digteres fremførelse af egne digte. I denne første del af artiklen opstilles modeller for digtets interne og eksterne kommunikation ud fra den opfattelse at digtfremførelse skaber en helt unik retorisk situation hvor digtet, idet det konkretiseres, bringes til at eksistere som kunstværk. De centrale begreber er umiddelbarhed og iboende mundtlighed. Hvilken betydning tillægger digterne selv disse begreber? Et interessant spørgsmål i en tid hvor digteroplæsninger er rene tilløbsstykker, er også om digterne selv er nærmere og bedre til at læse deres digte op end andre. Spørgsmålet besvares benægtende. I anden del af artiklen, som bringes i et kommende nummer, tages det op ud fra en mere praktisk synsvinkel baseret på fremtrædende danske lyrikeres fremførelser. Läs mer…

Tusenbenets vakre dans

I hvilken grad er eksplisitt undervisning en hjelp til sjangerbeherskelse? Vil man for eksempel skrive bedre fortellinger etter å ha blitt gjort oppmerksom på hvordan fortellinger er bygd opp og hvilke retoriske virkemidler som karakteriserer sjangeren? Hvor viktig er i det hele tatt eksplitt formkunnskap for skriveferdigheten? Slike spørsmål har stått i sentrum i den skrive­pedagogiske debatten de siste tiårene, og Frøydis Hertzberg gir her en oversikt over de ulike posisjonene i forskningen på området Läs mer…

Det gamle evangelium

Artikkelen forsøker å vise hvordan en retorisk sjangeranalyse kan kaste lys over Jostein Gaarders bestselgende ungdomsroman Sofies verden. Det teoretiske utgangspunktet er Lloyd F. Bitzers begrep om den retoriske situasjon, særlig slik det er blitt videreutviklet av Carolyn R. Miller i artikkelen ”Genre som sosial handling”. Hvordan kan vi snakke om en retorisk ­situasjon når vi har å gjøre med en skriftlig tekst? Og hvilke sjangerstrategier finner vi i en bok som på omslaget kaller seg ”en roman om filosofiens historie”? Läs mer…

”Værelser tilbage til naturen”

Den grønne bølge, der er skyllet ind over de vestlige samfund i de seneste årtier, har ikke alene gjort miljøet til en central værdi, men har også skabt nye genrer og en ny retorik. Denne artikel analyserer to genrer inden for hotellernes miljø­kommunikation, nemlig den grønne hotelfolder og det grønne kort, og inddrager eksempler fra Scandic-hotelkæden, der er gået i gang med ”at give sine værelser tilbage til naturen”. I forlængelse af analysen tages der hul på en diskussion om ­fordele og ulemper ved genreanalyse inden for anvendt diskursanalyse set i lyset af den retoriske genreforskning Läs mer…

Genrebegrebet og retorisk kritik

Genrebegrebet står centralt i nyere retorisk teori. Det er derfor naturligt, at det også spiller en væsentlig rolle i retorisk ­kritik. Men hvilken rolle skal genrebegrebet spille i den kritiske praksis? I denne artikel opridser Lisa Storm Villadsen hovedtrækkene i denne diskussion, som den er foregået i det amerikanske retorikmiljø, og med udgangspunkt i syns­punkter fra Bakhtin, Todorov og Burke giver hun et bud på genrebegrebets funktion i retorisk kritik Läs mer…