Den nordiske retsvitenskapens retoriske grunnlag

Retorikken øvet innflytelse også etter at den mistet sin dominerende stilling innen skolen på slutten av 1700-tallet. Retorikken fortsatte et skjult liv blant annet i jussen. Retorikken i jussen gjelder ikke bare den muntlige talekunst, men ligger nedfelt som mønstre i selve den juridiske tenkning og praksis. Rettsvitenskapens retoriske grunnlag er særlig tydelig i nordisk tradisjon, der Anders Sandøe Ørsted og Anton Martin Schweigaard tidlig på 1800-tallet brøt med kantianismen og sluttet seg til en retorisk preget tenkning med utgangspunkt i blant annet Christian Garves Cicero-kommentar. Ørsted og Schweigaard står i spissen for en tradisjon jeg har kalt nordisk rettspragmatisme, som kan sees som en forløper for den senere amerikanske filosofiske og juridiske pragmatisme. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelser tilbake til antikkens retoriske tenkning, og denne forbindelsen er en av grunnene til at nordisk rettstenkning skiller seg fra annen europeisk rettstenkning, særlig den tyske Läs mer…

Tid for tale

Ved årsslutt taler dei tre skandinaviske monarkane til nasjonen. Tradisjonane har oppstått det siste dryge hundreåret, men til ulik tid og i ulike kontekstar. Den danske nyttårstalen har røter i hoffmiljøet på 1800-talet, den norske oppstod frå eksil under okkupasjonen, medan svenskekongen fyrst kom til i 1973. Talane følgjer faste mønster og presenterer ingen nyheiter, men er likevel svært populære program. Artikkelen skildrar etableringa av tradisjonane, analyserer innhaldet og drøftar rolla den nasjonale talsmannen speler. Taletradisjonane vert sett som del av ein ritualiseringsprosess: Det er historia om ei kongsrolle som skiftar arena frå realmakt til symbolmakt, og samlande ritual er ein hovudpilar under denne makttrona Läs mer…

Retorik som humanvetenskaplig kunskapsteori

Retorik är något mycket viktigare och mycket bredare än en teknik eller en träning i att åstad­komma en effekt. Det handlar då inte bara om att använda språket på ett effektivt sätt, utan om att förmå lyssna på vad språket säger och förstå vad det visar. På samma sätt som positiva vetenskaper (med naturvetenskapen som paradigm) försöker förklara en existerande företeelse, kan man säga att varje konst – som till exempel retoriken – också har sin vetenskapliga förklaring. I ena fallet för­klaras vad någonting är, i det andra förklaras hur någonting görs. Det handlar egentligen inte bara om en, utan om två former av vetande eller vetenskap: en kunskap om fakta (lat. facta = det givna eller det redan gjorda) och en kunskap om handlingar; man skulle kalla det facienda (= det som ska göras, och på vilket sätt). Läs mer…

Polyfonisk interaksjon via IKKE i vitenskapelig diskurs

Personmanifestasjon og argumentasjon i vitenskapelige artikler er sentrale studieobjekter i KIAP-prosjektet (Kulturell Identitet i Akademisk Prosa). Dette bidraget viser hvordan den syntaktiske nektingen IKKE signaliserer tilstedeværelse av så vel forfatters stemme som mer eller mindre presise stemmer fra det vitenskapssamfunnet som forfatters argumentasjon er rettet mot. Denne interaksjonen analyseres i et polyfonisk perspektiv som gir grunnlag for å foreslå ulike pragmatisk-retoriske funksjoner IKKE kan ha i en vitenskapelig tekst. Forklaringen for de foreslåtte funksjonene støtter seg på et vitenskapsretorisk syn, slik det er utviklet av Lawrence J. Prelli. I analysen av en utvalgt språk­vitenskapelig enforfatter-artikkel demonstreres det hvordan syntaktisk nekting som brukes gjennom­gående i hele teksten, kan bidra til et subtilt argumentativt spill mellom de ulike stemmene. Spillet har et opplagt retorisk siktemål, som avdekkes av polyfonianalysen. Det vil bli hevdet at denne typen språklig analyse bidrar til en nødvendig konkretisering av den vitenskapsretoriske ­”skapelsesprosessen” som har som sitt resultat en vitenskapelig artikkel Läs mer…

Ledelsescoaching

Denne artikel undersøger magtforholdet i kommunikationsprocesserne og dermed i den sociale verden i forbindelse med ledelsescoaching, således som begrebet præsenteres i “Lederens Grønspættebog”. Gennem en retorisk og diskursiv analyse af, hvordan coahing-begrebet kommer til udtryk i forhold til veletablerede ledelsesdiskurser, viser artiklen, at der er en forskydning mellem den grundlogik og de budskaber som “Lederes Grænspættebog” hviler på og så måden de kommunikeres på. Denne forskydning er et resultat af, at managementbranchen lukrerer på elementer fra sportscoaching, der er baseret på indre motivation og stimuli fra spillernes side. Med ledelsescoaching søges principper fra sportscoaching overført på ledelse i virksomheder, hvor coachingformen går ud på, at ydre stimulering fra en coach skal skabe en følelse af indre motivation og engagement hos medarbejderne. Her knækker filmen tilsyneladende, fordi autoriteten ikke placeres hos lederen, men i selve ledelsessystemet. Brug af forskellige retoriske former og iscenesættelsesdiskurser er med til at sætte dette spil i relief Läs mer…