Forsvar for Talons ramistiske retorikk

Claude Mignault (1536-1606) publiserte i 1577 en kommentert utgave av Omer Talons Retorikk, som var den ramistiske lærebok i faget. I forordet svarer han på noen av de innvendinger som i samtiden ble fremført mot den ramistiske retorikken. Teksten gir et innblikk i den diskusjon som på 15- og 1600-tallet ble ført om retorikkfagets art og domene, og spesielt gir den inntrykk av hvordan en typisk ramist argumenterte. Mignault hevder at det er den ramistiske retorikken, ikke den klassiske, som er ”en generell retorikk”. Oversatt og med introduksjon av Amund Børdahl. Läs mer…

Den delikate balance

Den politiske tale tillægges traditionelt det mål at tilskynde eller fraråde fremtidige handlinger. Prædikenen drejer sig om forkyndelse af Biblens ord. En rekonstruktion og analyse af en prædiken, som vi kun har overleveret i form af et memorandum med et kortfattet referat, tyder på at blandingen af politik og forkyndelse kan være eksplosiv. Prædikenen blev holdt i 1765 i Boston, hvor den politiske situation var på kogepunktet over den skat det engelske parlament havde pålagt de amerikanske kolonier. Analysen søger at genskabe situationen og argumenterer for at prædikanten der holder en politisk prædiken, må være bevidst om hvad han kan sætte i gang. Politik forankrer en prædiken i dens situation Läs mer…

Progymnasmata och genreteori

I Rhetorica Scandinavica 9/99 presenterade Stina Hansson och Anders Eriksson ett stort projekt för att studera de ­klassiska talövningar som kallas progymnasmata. I nr 18/01 av tidskriften med Kjell Lars Berge och Per Ledin som temaredaktörer ägnades hela innehållet åt en diskussion av modern genreteori. I artikeln nedan söker Lennart Hellspong knyta ihop de två trådarna. Han tar upp den genreteori som avtecknar sig i progymnasmata och tar den till utgångspunkt för en diskussion om genrer, retorik och skrivpedagogik. Läs mer…

Skandinavisk retorikvidenskab

I skandinavien synes debatter og diskussioner om retorikken som videnskab og fag at være påfaldende få, mener Jens Elmelund Kjeldsen. Med udgangspunkt i de to danske retorikprofessorer Jørgen Fafner og Christian Kocks afgrænsninger af retorikken, tager han her fat på denne diskussion Läs mer…

Myternes korstog

Leidulf Melve kritiserer i dette nummer af Rhetorica Scandinavica Christian Eversbusch for yderliggående brug af literacy-teorien i en analyse af Urban II’s korstogsprædiken. Eversbusch forsvarer sig her ved at belyse eksempler på analfabetisk sammenblanding af myte og historie, fiktion og fakta i middelalderens Frankrig. Läs mer…

Krosstogstalen til Urban II

Artikkelen har tre siktemål. For det fyrste å gjere greie for nyare forsking innanfor literacy-teori. Dernest vil merksemda bli retta mot somme metodiske problem som lett oppstår når storstilte teoretiske råmer (som literacy-teori) skal tilpassast ein gjeven historisk røyndom. Det tredje målet er meir konstruktivt og freistar å konkretisere nokre av dei teoretiske poenga. Konkretiseringa har på den eine sida eit utgangspunkt i Christian N. Eversbusch si analyse av pave Urban II sin krosstogsretorikk. Den andre sida av konkretiseringa vil ta form som ein stutt gjennomgang av sentrale krosstogskjelder, så vel som nyare forsking kring kommunikasjonsnettverk i høgmellomalderen Läs mer…

Vetenskap online

Det ställs numera allt större krav och förväntningar på forskare och lärare att utnyttja Internets möjligheter för akademisk kommunikation, i form av till exempel distansundervisning, diskussion och presentation av vetenskapliga resultat via nätet. Men vad händer med den argumentativa, akademiska diskursen och traditionen när den ska föras vidare i det icke-linjära mediet ”hypertext”? Brigitte Mral undersöker i denna artikel mediets starka och svaga sidor med avseende på den veten­skapliga och demokratiska dialogen – med exempel från hypertidskriften Kairos. Läs mer…

Retorik som det möjligas konst

Föremålet för artikelns intresse är förhållandet mellan retorik och politik. Författarna vill med hjälp av följande närläsning beskriva hur relationen mellan retorik och politik kommer till uttryck i Chaïm Perelmans och Quentin Skinners texter. ­Artikeln visar att bägge författare betonar övertygandet och handlingen som centrala kännetecken för den politiska ­retoriken. Men medan dessa element utgör själva kärnan i Skinners teori, ges de endast en underordnad plats i Perelmans nya retorik Läs mer…

Retorisk digtkommunikation, I

Artiklens emne er retorisk digtkommunikation med sigte på digteres fremførelse af egne digte. I denne første del af artiklen opstilles modeller for digtets interne og eksterne kommunikation ud fra den opfattelse at digtfremførelse skaber en helt unik retorisk situation hvor digtet, idet det konkretiseres, bringes til at eksistere som kunstværk. De centrale begreber er umiddelbarhed og iboende mundtlighed. Hvilken betydning tillægger digterne selv disse begreber? Et interessant spørgsmål i en tid hvor digteroplæsninger er rene tilløbsstykker, er også om digterne selv er nærmere og bedre til at læse deres digte op end andre. Spørgsmålet besvares benægtende. I anden del af artiklen, som bringes i et kommende nummer, tages det op ud fra en mere praktisk synsvinkel baseret på fremtrædende danske lyrikeres fremførelser. Läs mer…