Fortæller, stil og autoritet

Denne artikel sammenligner fremstillingsformen i to skandinaviske historieværker på latin, Hans Svanings fra 1500-tallet og Tormod Torfæus’ fra cirka 1700. Begge værker præges af et fremtrædende ‘fortæller-jeg’, men indbyrdes er de meget forskellige. Artiklen argumenterer for at denne forskel afspejler historieskrivningens forandring i disse århundreder, fra kunstprosa til fagprosa. ‘Fortæller-jeg’ets forandring har at gøre med den måde hvorpå teksterne opbygger autoritet: mens autoriteten i 1500-tallets historieværker typisk ligger i en klassicerende stil der er ensartet og uden citater fra andre tekster, ligger den i 1700-tallet i et stort lærdomsapparat i form af citater og referencer, hvormed oplysninger bliver dokumenteret Läs mer…

Kjønn og kropp i krig og (u)fred

Berit von der Lippes blikk på retorikk, kropp og krig kan ses i lys av språk­bruken til George W. Bush og ikke minst hans metaforiske uttrykk, Ondskapens akse.1 Denne metaforen peker hen mot to kulturelle felt: Tenkning basert på en mekanisk forståelse av mennesker og samfunn, samt tenkning om det Gode og det Onde, tiltenkt det hersidige, men tilhørende det hinsidige. På denne bakgrunn beveger forfatteren seg inn i ­ulike ­symbolfelt eller ulike kulturelle landskap – hovedsakelig tilhørende det hersidige – hvor metaforen og det metaforiske står i fokus Läs mer…

”Den som ej äger en lätt gång måste öva sig”

Uniformer har sitt eget tilltal. Förutom yrkestillhörighet meddelar de positionen inom yrket och bärarens relation till andra grupper. Betraktar man de uniforma yrkeskläderna som visuell retorik kan man applicera den klassiska retorikens primära begrepp på dem: ethos, pathos och logos, och studera hur retorikens former anpassas till den samhälleliga kontexten. I den här uppsatsen granskas den traditionella sjuksköterskedräktens färger, plagg, attribut och föreskrivna rörelsemönster ur ett retoriskt perspektiv med tyngdpunkt på kön och karaktär hos sjuksköterskans persona Läs mer…

”At då jag qwinna är, jag skrifwa vill som kar”

Kvinnliga författare under svenskt 1700-tal hade generellt sett sämre möjligheter till retorisk skolning än sina manliga kollegor. Dessutom ansågs det inte lämpligt att kvinnor yttrade sig om offentliga ting. Trots detta finner vi ett stort antal kvinnliga författare som låter trycka sina verk under denna tid. Hur gick de till väga för att auktorisera sig som retoriker? I denna artikel analyseras texter skrivna av två av dessa kvinnliga författare. Analyserna utgår från teorier om kön och makt, vilket bland annat innebär att jämförelser även görs med texter skrivna av manliga samtida författare Läs mer…

Motståndets retorik

Brigitte Mral anknyter i denna artikel till en pågående diskussion om en förnyelse av den retoriska teorin genom en övergång från ett skenbart neutralt synsätt till en öppnare och mer flexibel teori som överskrider det som man med Bourdieu skulle kunna kalla för retorikens ”nödvändiga förnekande”, dvs utgränsningen av allt som inte ryms i det vita, manliga, västerländska mönstret för offentlig kommunikation Läs mer…

Judith Butler. En genusteoretisk metaforanalys

Med symboler skapar vi bilder av världen, som gör den meningsfull för oss. Hur ser de ut, hur växer de fram och vad betyder de för hur vi förstår våra livssammanhang? Att försöka svara på de frågorna hör till mest grundläggande uppgifterna för en retorisk kritik. Särskilt givande kan analysen bli för områden, där olika diskurser tävlar med varandra genom motstridiga sätt att konstruera sina begrepp om verkligheten. Ett sådant ideologiskt laddat fält rör genus – synen på människan som könsvarelse. Den här artikeln granskar några retoriska strategier i en central text av Judith Butler, en feministisk filosof som har sökt dekonstruera de vedertagna bilderna av vår sexuella identitet. ­Tydligast syns kanske brottet mot traditionen i hennes bruk av metaforer. Läs mer…

Retorisk kritik af skønlitterære tekster

Artiklen slår til lyd for at retorikken skal definere sig selv ud fra en funktionel diskursforståelse. Som del af dette program skal retorikken også forstå litteraturens særlige funktion, som er æstetisk, det vil sige psykodynamisk, snarere end kognitiv eller persuasiv, og den skal levere retorisk kritik af litteratur på dette grundlag. Det er så meget mere nødvendigt, hævder artiklen, som en sådan kritik er en mangelvare, også inden for litteraturvidenskaben. Der gives afslutningsvis nogle bud på hypo­teser om æstetisk virkekraftige egenskaber i litteratur og på en empirisk metodik til udforskning af dem Läs mer…

Reporteren og hans persona

Journalisten, der skriver reportager i jeg-form, stiller sig gerne selvironisk an, idet han åbenlyst ­former sin persona og lader et stiliseret alter ego føre ordet. Gennem en sammenlignende analyse af to personlige reportager – en dansk dagbladsartikel fra nyere tid og en amerikansk new journalism-klassiker fra 1970 – giver forfatteren af denne artikel et bud på, hvornår en skribents ironiske ­håndtering af sin persona fungerer som bekræftende epideiktik og uforpligtende underholdning, og hvornår den til gengæld kan få uventet kraft som retorisk strategi i kategorien radikal, forandringsrettet epideiktik Läs mer…

Fortolkende retorisk kritik

Til Den Anden Nordiske Konference for Retorikforskning i København i maj 2003 var Michael Leff indbudt som særlig gæsteforelæser over det ene konferencetema: retorisk kritik. Vi bringer her hans foredrag i oversættelse af Lisa Storm Villadsen. Med udgangspunkt i en analyse af Martin Luther Kings “Letter from Birmingham Jail” argumenterer Michael Leff for en meget tekstnær læsemåde, hvor analysen så at sige bliver en teori om sig selv og den givne tekst. Analysen viser således, hvordan Kings tekst afspejler de tanker og værdier, som den samtidig formulerer Läs mer…

Retorisk kritikk eller kritisk retorikk

Denne artikkelen skisserer en kritisk og innholdsorientert retorisk kritikk av samfunnsvitenskapelige tekster, og tar for seg hvordan disse tekstene i varierende grad ignorerer eller også undertrykker alternative og konkurrerende virkelighetsforståelser. Denne oppfatningen av retorikk som en teksts virkelighetsdefinerende, og ikke nødvendigvis intenderte maktutøvelse, bryter med enkelte av retorikk­fagets retorikkoppfatninger, og det her foreslåtte kritiske prosjektets plass innenfor den retoriske tradisjonen, og dermed også innenfor et moderne retorikkfag som ikke foretar en skarp grense­oppgang mot diskursanalysen, forsvares derfor Läs mer…

Om skönlitteratur som topos i rysk retorik

I kontakter med människor från andra kulturer händer det att vi möter problematiska situationer som inte den skickligaste tolk till fullo kan överbrygga. Till synes enkla ord är bärare av kultur­specifika drag. Även formerna för språklig kommunikation skiljer sig. Detta gäller exempelvis ­sådana saker som tilltal, men även hur man agerar i retoriska situationer och hur man ­argumenterar. Läs mer…

Ciceros udfordring

Disciplinen retorik rummer to indbyrdes uforenelige holdninger til sprog: erkendelse og teknik. Er den første type retorik indgået som frugtbart element i nutidens sprog- og litteraturforskning, er den anden type endnu næppe blevet reciperet i sin egenart. Artiklen argumenterer for at denne asymmetri er betinget af sprogteoretiske faktorer og bringer fire eksempler på vanskelighederne ved at forstå en rent teknisk funderet retorik. Afslutningsvis forsøger artiklen at skitsere rammerne for en sprogopfattelse som indfrir den tekniske retoriks erkendelsesskepsis Läs mer…