En helt tredje Charlotte

Gennem retorisk fremførelse kan man præge sit publikum, men man præger også sin egen karakter. Rækkevidden af denne klassiske lære bliver anskueliggjort i bogen Forklædt som nazist, den 21-årige Charlotte Johannsens fortælling om, hvordan hun infiltrerer et højreekstremt miljø i sin hjemby Århus for siden at beskrive sine oplevelser i samarbejde med to journalister. Johannsens muldvarpehistorie beror på en klar skelnen mellem et autentisk og et kon­strueret selv, men denne skelnen er teoretisk uholdbar og viser sig også vanskelig at ­op­retholde i praksis. Med reference til både klassisk retorisk imitatio-pædagogik og nyere tids performativitetsteori læses Johannsens selvfremstilling i stedet som efterlignende frem­førelse, der danner – og potentielt også korrumperer – retors karakter, hvormed skellet mellem det offentlige og det private selv opløses, og retoriske enkeltsituationer bliver ­vanskelige at afgrænse. I dette perspektiv præsenteres Johannsens dannelseshistorie som et typisk snarere end et exceptionelt eksempel på retorisk selvfremstilling Läs mer…

Expertkunskap i praktisk krisberedskap

Hur skapas en bild av kompetens och auktoritet hos en institutionell representant i ett samtal med en person ur allmänheten? Kring den frågan kretsar den här artikeln, som analyserar samspelet mellan en rådgivande sjuksköterska och en inringande person i ett telefonsamtal om vaccinering mot svininfluensa (den nya influensan). Syftet är att bättre förstå rådgivarens retoriska kompetens som den framstår i den aktuella rådgivningssituationen och som en del av samhällets krisberedskap. Samtalet analyseras, liksom de kontexter som omger det och som påverkar och påverkas av samspelet. Analysen visar att ett expert-etos skapas genom en rad språkliga rutiner och manövrar där olika övertalningsmedel förekommer, och som bygger på specialistkunskap. Denna kunskap är en del av sjuksköterskans egen kunskapsbas och andra kunskaper som hon har särskild tillgång till. Även inslag av vardagskunskap förekommer, främst genom framställningen av allmänna värderingar som vädjar till ansvar och plikt. Analysen visar också att den retoriska situationen är komplex med åtminstone tre lager, där de olika kontexterna utgör ramar för rådgivningen. Läs mer…

’Overtalelse’ i et retorisk perspektiv

Artiklen beskæftiger sig med begrebet overtalelse, og hvorledes det forholder sig til retorisk teori. Studiet breder sig over fire korte litteraturgennemgange (retorik, psykologi, marketing og økonomi) for at undersøge, hvad der essentielt og nødvendigt er overtalelse, samt hvad der ofte er forbundet med overtalelse. Generelt argumenterer artiklen for, at retorik bør forholde sig til de overtalende momenter, og at overtalelse kan defineres både snævert og bredt – hvor begge tilgange er teoretisk holdbare. Den snævre definition er forbundet med meningsskift, mens den brede definition også indebærer lyst, intention om handling samt konsekvenser. Som sådan søger artiklen at komme med en definition af overtalelse og retorik, der muligvis kan gøre diskussioner inden for feltet klarere Läs mer…

Libanios och retorikskolorna i det romerska Athen

I den här artikeln presenteras det senantika Athen och dess retorikskolor utifrån uppgifter i centrala texter författade av talaren Libanios. För retorikstudenterna stod Athen i centrum på två sätt: dels erbjöd staden och dess retorikprofessorer sin tids topputbildning inom den viktiga deklamationsteorin, dels utgjorde stadens storslagna historia en outsinlig historisk-mytologisk inspirationskälla för komponerandet av just deklamationer Läs mer…

Retoriske ressurser i elevers muntlige framføringer

Artikkelen presenterer en analyse av 15-åringers muntlige presentasjoner i klasserommet. Hensikten er å undersøke hvordan elevene uttrykker personlig engasjement i stoffet de formidler, og hvordan de søker å etablere kontakt med tilhørerne. Datamaterialet bygger på videoopptak av muntlige presentasjoner i 9. klasse, og analysen er multimodal. Vi ser på kombinasjonen av verbalspråklige ressurser, kroppslige ressurser (blikk, gester og positur) og materielle ressurser (særlig presentasjonsteknologi). Analysen identifiserer de retorisk vellykkede strategiene i elevenes presentasjoner, og løfter frem gode eksempler fra noen norske klasserom Läs mer…

Varaktighetens retorik

Under svensk medeltid försågs många kyrkklockor med inskrifter och dessa var ofta författade på latin. Klockorna hängdes därefter upp i kyrktorn och klockstaplar och hade därför en tämligen avgränsad läsekrets. Frågan om läsare och texternas funktion blir central. Förevarande artikel vill diskutera dessa inskrifters funktion och syfte i det medeltida samhället med hjälp av olika retoriska infallsvinklar, främst utifrån begreppen ’retorisk situation’ och ’genre’. Avslutningsvis skisseras en möjlig definition av ’varaktighetens retorik’, (alltså hur en inskrift får retoriskt kraft) utifrån den tidigare diskussionen Läs mer…

At argumentere med billeder

I argumentationsteorien opfattes billeder normalt som ude af stand til at argumentere. I denne tekst behandler Jens E. Kjeldsen antagelserne om at argumentation er bundet til eksplicit verbal kommunikation og at billeders semiotiske karakter umuliggør sådan argumentation. Frem for dette syn, skriver han, bør vi hellere betragte argumentation som handlinger; og eftersom billeder kan bruges til at udsige og handle, kan de også bruges til at argumentere Läs mer…

God og dårlig debatadfærd

Offentlig debat: normer og praksis – med den danske prostitutionsdebat som eksempel
De tre artikler i dette nummer af Merete Onsberg, Christian Kock og Charlotte Jørgensen udgør en tematisk helhed. De er udgået fra forskningsprojektet ”Offentlig debat” ved Afdeling for Retorik på Københavns Universitet. Artiklerne blev oprindelig præsenteret ved den Fjerde Nordiske Retorikkonference på Södertörn Högskola 6.-8.10.2010 og er her ud­videt og bearbejdet. De tre artiklers fælles formål er at belyse typiske egenskaber ved offentlig debat om vigtige sociale emner. For at gøre ­dette fokuserer de på den aktuelle danske diskussion om prostitution – et spørgsmål der har skabt ophedet debat i de sidste år. Den første artikel (af Merete Onsberg) bruger et korpus af debatindlæg fra aviser til at påpege typiske træk ved debatten, og den påpeger blandt andet at en udstrakt brug af pathos går hånd i hånd med uklar forståelse af faktuelle forhold. Den anden artikel (af Christian Kock) ser nærmere på typiske argumentative ‘uskikke’ i debatten og skitserer i tilslutning dertil en generel normativ teori om offentlig deliberativ debat. Den tredje artikel (af Charlotte Jørgensen) illustrerer en normativ tilgang til offentlig debat gennem en indgående analyse af to debattekster der har samme standpunkt. Men hvor den ene eksemplificerer en række uproduktive uskikke, kan den anden stort set betragtes som et produktivt og anerkendelsesværdigt bidrag til en offentlig debat Läs mer…

Retoriske uskikke i offentlig debat

Offentlig debat: normer og praksis – med den danske prostitutionsdebat som eksempel
De tre artikler i dette nummer af Merete Onsberg, Christian Kock og Charlotte Jørgensen udgør en tematisk helhed. De er udgået fra forskningsprojektet ”Offentlig debat” ved Afdeling for Retorik på Københavns Universitet. Artiklerne blev oprindelig præsenteret ved den Fjerde Nordiske Retorikkonference på Södertörn Högskola 6.-8.10.2010 og er her ud­videt og bearbejdet. De tre artiklers fælles formål er at belyse typiske egenskaber ved offentlig debat om vigtige sociale emner. For at gøre ­dette fokuserer de på den aktuelle danske diskussion om prostitution – et spørgsmål der har skabt ophedet debat i de sidste år. Den første artikel (af Merete Onsberg) bruger et korpus af debatindlæg fra aviser til at påpege typiske træk ved debatten, og den påpeger blandt andet at en udstrakt brug af pathos går hånd i hånd med uklar forståelse af faktuelle forhold. Den anden artikel (af Christian Kock) ser nærmere på typiske argumentative ‘uskikke’ i debatten og skitserer i tilslutning dertil en generel normativ teori om offentlig deliberativ debat. Den tredje artikel (af Charlotte Jørgensen) illustrerer en normativ tilgang til offentlig debat gennem en indgående analyse af to debattekster der har samme standpunkt. Men hvor den ene eksemplificerer en række uproduktive uskikke, kan den anden stort set betragtes som et produktivt og anerkendelsesværdigt bidrag til en offentlig debat Läs mer…

Den danske prostitutionsdebat: Et signalement

Offentlig debat: normer og praksis – med den danske prostitutionsdebat som eksempel
De tre artikler i dette nummer af Merete Onsberg, Christian Kock og Charlotte Jørgensen udgør en tematisk helhed. De er udgået fra forskningsprojektet ”Offentlig debat” ved Afdeling for Retorik på Københavns Universitet. Artiklerne blev oprindelig præsenteret ved den Fjerde Nordiske Retorikkonference på Södertörn Högskola 6.-8.10.2010 og er her ud­videt og bearbejdet. De tre artiklers fælles formål er at belyse typiske egenskaber ved offentlig debat om vigtige sociale emner. For at gøre ­dette fokuserer de på den aktuelle danske diskussion om prostitution – et spørgsmål der har skabt ophedet debat i de sidste år. Den første artikel (af Merete Onsberg) bruger et korpus af debatindlæg fra aviser til at påpege typiske træk ved debatten, og den påpeger blandt andet at en udstrakt brug af pathos går hånd i hånd med uklar forståelse af faktuelle forhold. Den anden artikel (af Christian Kock) ser nærmere på typiske argumentative ‘uskikke’ i debatten og skitserer i tilslutning dertil en generel normativ teori om offentlig deliberativ debat. Den tredje artikel (af Charlotte Jørgensen) illustrerer en normativ tilgang til offentlig debat gennem en indgående analyse af to debattekster der har samme standpunkt. Men hvor den ene eksemplificerer en række uproduktive uskikke, kan den anden stort set betragtes som et produktivt og anerkendelsesværdigt bidrag til en offentlig debat Läs mer…

Krissamhällets miljödebatt

I den här artikeln analyseras några miljödebatter i den svenska riksdagen under 90- och 00-talen, främst med avseende på hur deltagarna behandlar de ämnen som ingår i debatten. Utifrån ett antal dimensioner hos den moderna offentligheten analyseras diskussionens olika former. Politisk deliberation står i centrum för analysen, som fokuserar genredrag och genreväxlingar. Här diskuteras hur deliberationen påverkas av deltagarnas grad av sakkunskap i de frågor som debatteras och vilka behov det finns av expertbidrag. De senares roll för politisk deliberation och besluts­fattande fokuseras och jämförs med politikernas språkstrategiska val i en diskussion om konflikten mellan välunderbyggda beslut och politisk ­prestige Läs mer…

Medborgarfostran och elevinflytande i skolans offentlighet

Artikeln utreder den obligatoriska ungdomsskolans uppdrag att genom demokratiska internoffentliga institutioner, klass- och elevråd, bidra till elevernas medinflytande i skolan och fostran för vuxenlivets medborgarroll. 1900-talets demokratisering av samhällslivet liksom av den pedagogiska verksamheten i ungdomsskolan förutsätter att medborgarna redan under skolåldern utvecklar retorisk agens som tillåter dem att vara deliberativt aktiva. Därför har skolmyndigheterna tillskapat skolinterna offentliga arenor för deliberation i form av klass- och elevråd där eleverna får både träna och utöva retorisk agens. Men i den obligatoriska skolan begränsas elevernas möjligheter till utövande och träning av retorisk agens av strukturella och individuella hinder, såsom asymmetriska maktförhållanden, krav på bedömning av lärandeprocessen och olikheter beträffande sociokulturella villkor samt psykosocial och kommunikativ mognad hos individerna. Utifrån observationer i tidigare forskning problematiserar artikeln framför allt klassrådets roll som medel och mål för elevinflytande och medborgarfostran. Avslutningsvis diskuteras hur den obligatoriska skolan skulle kunna bidra till elevernas utveckling av retorisk agens och medinflytande genom deltagande i skolans interna offentlighet. Läs mer…