Hvem bestemmer hvad der er god retorik?

For dem der slet og ret betragter retorik som et fag om overtalelse for enhver pris, er svaret ligetil: Det gør publikum! Artiklen anfægter ud fra et normativt retoriksyn denne opfattelse, der ensidigt betoner effektivitetsprincippet. Der argumenteres for at en faglig retorisk vurdering må hæve sig over modtagerinstansen og inddrage andre kriterier end spørgsmålet om tilslutningens omfang hos det faktiske publikum. Overvejelser om hvordan modtagerhensynet indgår i en kontekstuel vurdering, fører frem til en diskussion af begrebet implied audience ud fra Booth og Black og af Perelmans universal audience Läs mer…

Technê som retorisk og filosofisk verktøy

I Platons dialog Gorgias bruker Sokrates technê-begrepet som verktøy i en retorisk-filosofisk gjendrivelsesstrategi. Denne anvendelsen av technê-begrepet henger nøye sammen med at paradigmet Sokrates anvender for filosofien også er technê. Konsekvensen av dette paradigmet er at den gode retorikeren (det vil si filosofen) skal kunne produsere dygdige borgere med samme forutsigbarhet og kontroll som skipsbyggeren produserer gode skip. Spørsmålet er om Sokrates’ anvendelse av technê-analogien som mønster og ideal er en hybris. Hva betyr det at Platon ikke lar Sokrates lykkes med hverken å overbevise eller gjendrive Kallikles i en dialog hvor det eksplisitte tema er retorikken? Läs mer…

Konsten att lyssna

“Vad ljuset är för dem som har ögon, det är ordet för dem som har öron, om de blott vill lyssna”. Medan konsten att tala är rikt beskriven och betraktad, är dess förutsättning, lyssnandets konst, i det närmaste obeskriven. Med detta nummers klassiker är den bristen något så när åtgärdad. Översatt till svenska och med förord av Ingemar Düring. Läs mer…

Orden förpliktar

Ska värdering av retorik grundas på effektivitetsfrågor eller etiska? Och om vi ­betonar retorikens nära samband med etiken, hur är då denna värdering möjlig – vilka begrepp och instrument har vi för att bedöma andras och egna argument? Strider verkligen denna ‘etiska retorik’ mot en skapandets retorik som uppfattar ­etiska frågor som knutna till situationen och språket, och skulle de därför inte vara möjliga att bedöma normativt? Anders Sigrell replikerar här på José Luis Ramirez reflektioner över avhandlingen ”Att överyga mellan raderna” i förra numret av Rhetorica Scandinavica Läs mer…

Retorik og krisekommunikation

Ord som ‘krise’, ‘krisestyring’ og ‘krisekommunikation’ er i disse år kommet på alles læber, fra politikere og rådgivere til vælgere og borgere, og fra administrerende direktører og informationschefer til ansatte og forbrugere. Med udgangspunkt i en kritisk præsentation af William Benoits teori om image-genoprettelsesstrategier forsøger Finn Frandsen og Winni Johansen at vise, hvordan retorikken kan bidrage til en analyse af krisekommunikation. Forfatterne inddrager eksempler fra to af de seneste års mest omtalte kriser i Danmark: PFA-sagen med Trads og Thorsen og V6-sagen med Dandy og Aarhus Universitet Läs mer…

Retorisk spontanitet og kontroll

Artikkelen drøfter forholdet mellom spontan og konvensjonell språkbruk i radio og fjernsyn utfra begrepene kairos og retorisk situasjon, og utfra en motstilling av Foucaults begrep om kontrollregimer og Merleau-Pontys begrep om instruktiv spontanitet. Det er en tese i artikkelen at talens overbevisningskraft er aller sterkest når den er ukontrollert, når den talende ikke helt vet at hun griper folk, men simpelthen bare er overbevisende Läs mer…

Visuel politisk epideiktik

I undersøgelsen af megen visuel politisk retorik synes den traditionelle lære om politisk rådgivende (deliberativ) retorik ofte ikke at strække til som analyseredskab. I denne artikel argumenterer Jens E. Kjeldsen for at retorikken i mange visuelt og æstetisk dominerede politiske ytringer i stedet med fordel kan forstås gennem den retoriske lære om påpegende (epideiktisk) retorik Läs mer…

NKRF – Nordisk Konference for RetorikForskning

Den skandinaviska retorikforsknings mötesplats Den 1. Nordiska konferensen för retorikforskning i Örebro 1999 hade som huvudsyfte att inventera och diskutera pågående retorikforskning i Norden. För att öka intresset för retorikforskning var konferensen öppen även för studenter samt för retoriklärare på akademisk nivå. Från Örebro till København till Oslo til Stockholm till … NKRF alternerer mellem Läs mer…

Den litterære kritik af talekunst

Dette essay “har haft en større og mere vedholdende indflydelse på udviklingen af retorisk kritik og offentlig talekunst end noget andet enkelt arbejde publiceret i dette århundrede”. Således skrev retorikforskeren Donald C. Bryant i 1958 om dette nummers klassiker: artiklen som fødte den neo-aristoteliske metode inden for retorikken. Ved at understrege ­retorikkens virkelighedsnære situationsbundethed og orientere den retoriske kritik mod talens virkning hos de faktiske tilhørere bidrog Wichelns væsentligt til udskillelsen af retorik som et selvstændigt fag fra litterturvidenskab. Oversat til dansk og introduceret af Lisa Storm Villadsen. Läs mer…

Retorik och konsten att inte säga

Den 18 september 1999 disputerade Anders Sigrell i Umeå på avhandlingen Att övertyga mellan raderna – En retorisk studie om underförstådda inslag i modern politisk argumentation. Tillsammans med opponenten, José Luis Ramírez, blev disputationen en tre timmar lång dialog om retorikens väsen, logikens möjlighet och språkets underförstådda funktioner. Rhetorica Scandinavica bad opponenten summera sin ‘opposition’ och kanske skapa underlag för en debatt om avhandlingens omfattande ämne. Läs mer…

Teenageres persuasive strategier

I over 25 år har unge ringet til det danske radioprogram P4 i P1’s automatiske telefonsvarer med meninger om udseende, kærester, musik og politik. Alt imens har alle andre kritiseret dem for deres brug af slang, bandeord og utydelige formuleringer. Ditte Rasmussen demonstrerer i denne artikel at unge når de forsøger at over­bevise hinanden, behersker og leger med retoriske strategier der ofte overgår de voksne i opfindsomhed og effektivitet. Läs mer…