Rette ord i rette tid

I en artikkel fra 1968, som nå har fått status som klassiker, knytter Lloyd F. Bitzer re­torisk diskurs til det han kaller den retoriske situasjonen. Den retoriske situasjonen er en situasjon eller snarere en type situasjon som trenger, innbyr til, roper på og endog foreskriver tale. Uten den retoriske situasjonen med dens actual or potential exigence – forklart som imperfection marked by urgency – blir det ingen retorisk diskurs. Retorisk tale er et passende svar – a fitting response – på situasjonens krav. Taler er altså ikke bare situasjonsbestemte i banal forstand. Retorikken er essensielt situasjonell. Også innenfor antikk retorikk finner vi interessante ansatser til en liknende situering av retorikken, til en utvikling av et retorisk situasjonsbegrep. Det gjelder kairos Läs mer…

Retorikken i Hitlers “Min Kamp”

I 1939 udkom Hitlers ‘Mein Kampf’ i Amerika. Kenneth Burke tog bogen som en foræring til at analysere og gennemskue den nazistiske retorik, i modsætning til samtidens forargede kommentarer. Artiklen en en grundig gennemgang af de virkemidler og den strategi, Hitler brugte som ‘medicin’ for en frustreret og splittet tysk nationalisme; en ‘medicin’ der på én gang var korrumperet, ondskabsfuld – og effektiv. Med essayet viser Burke hvordan retorisk analyse kan give indsigt i også den ‘dårlige’ retorik.
Første gang på dansk, oversat af Peter Ström-Søeberg. Med introduktion af Atle Kittang. Läs mer…

Kanske en statsminister?

Försvarstal förekommer både inom och utom domstolarna, men tar sig olika uttryck. Ett känt exempel på ett utomprocessuellt försvarstal i Sverige är den socialdemokratiska partiledarkandidaten Mona Sahlins tal. Efter anklagelser om kontokortsfusk väcker hon stor uppmärksamhet när hon försvarar sig vid en presskonferens den 16 oktober 1995. Eric Bylander har studerat Sahlins retoriska tillvägagångssätt och analyserat det ur en juridisk infallsvinkel Läs mer…

Poetisk kunnskap

Inntil nylig har den italienske humanisten og professoren i retorikk i Napoli, Giambattista Vico (1668-1744) blitt viet liten oppmerksomhet. Hans verk bør igjen bli aktuelt lesestoff. Mellom Vicos tenkning i La Scienza Nuova rundt den poetiske kunn­skapen og dagsaktuelle diskusjoner av pragmatisk og retorisk karakter finner vi påfallende likhetstrekk.Vicos teori om de retoriske figurenes betydning for vår kunn­skap er av generell interesse innenfor de humanistiske fagenes epistemologi. Grunnen til dette er den vekt Vico legger på retorikkens inventio-aspekt og de konsekvenser han trekker av dette, både når det gjelder å forstå hva vitenskapelig tenk­ning er og når det gjelder forståelsen av menneskets vesen Läs mer…

Musicus Poeticus

Barokkens komponist var ikke et ‘geni’, men derimod en ‘lærd’ med en bred videnskabelig baggrund. Hans opgave var ikke at udtrykke sig selv og sine følelser, men at få musikken til at udføre bestemte retoriske funktioner. For barokkomponsiten var retorikken både æstetik og et prak­tisk redskab i den musikalske skabelsesproces. Jette Barnholdt Hansen redegør her for barokkens komponistbegreb, musicus poeticus, og viser hvordan retorikken er en integreret del af det musikalske værk Läs mer…

Retorikk og resepsjon

Massekommunikasjon er et opplagt felt for retorisk forskning. Men denne forskning­en er bare såvidt begynt. Særlig underbelyst er auditor-instansen og resepsjonsprosessen i et retorisk perspektiv. Den foreliggende artikkel gjennomgår tradisjonelle kommunikasjonsmodeller innenfor medievitenskapen i forhold til det retoriske kommunikasjonsbegrepets både målrettede og dialogiske karakter. Artikkelen plederer for en retorisk vending av resepsjonsforskningen innenfor medievitenskapen og prøver å bidra til at retorisk forskning også på andre felter utvikler større interesse for auditor og resepsjonsprosessen Läs mer…

Konsten att tala – konsten att säga

Att tala och att säga är inte detsamma. De är dock beroende av varandra. Att tala är handling, att säga är att göra. Därav uppstår två komplementära uppfattningar av retorik. José Luis Ramírez menar att ”konsten att tala” kräver ett grundläggande antropologiskt perspektiv. Retoriken blir då, i konkurrens med filosofin, en grundvetenskap som påverkar all mänsklig kunskap, i synnerhet den praktiska kunskapen som innebär handlingsförberedelse och problemlösning Läs mer…

Den retoriske situation

I 1968 skrev amerikaneren Lloyd F. Bitzer en artikel som forkastede den gængse opfattelse af retorikken som en ‘overbevisningens kunst’. En tale kan være nok så kunstfærdig og overbevisende, og dog ikke retorik, hævdede Bitzer. Det retoriske afhænger af om den konkrete situation rummer et problem som kalder på handling, og om taleren henvender sig til et publikum som er i stand til at formidle denne handling. Med en længe savnet præcision forankrede han således retorikken i realiteternes verden og gjorde den til en problemløsningens kunst. For første gang på dansk, oversat og med introduktion af Jens E. Kjeldsen Läs mer…

Den offentliga kvinnan

Finns det en retorik som är speciell för kvinnor? Utan tvekan finns det kvinnliga talare, även om de sällan har uppmärksammats i retorikhistorien. Ellen Key, Kata Dalström, Selma Lagerlöf är tre talarinnor vid sekelskiftet. Här presenteras de i en artikel av docent Brigitte Mral som beskriver paralleller och skillnader i kvinnors sätt att framträda offentligt. Hon gör det utifrån tanken om kvinnors strategiska val av persona i olika talarsituationer. Läs mer…